Meninger

Medisinsk myteskaping

religioner      |      07/06/2016

Det medisinske fakultet ved UiO lager elegante informasjonsvideoer. Historieformidlingen er dessverre ikke like elegant. Bjørn Are Davidsen ser på historiekunnskapene til medisinerne.

Av Bjørn Are Davidsen

Ikke bare bilder kan si mer enn tusen ord. Denne korte tegnefilmen lagt ut av Det medisinske fakultetet ved UiO formidler fagstoff på en elegant måte (i samme sjanger som disse enda mer elegante C.S. Lewis-snuttene).

 

Men så var det altså dette med Mørkets makt. Den mer enn lettere festlige illustrasjonen under både bekrefter mytene om mørkets kamp mot opplysningen, kirkens mot kunnskapen, og forsterker dem.

Og det er aldri tvil om hvilken myte som har størst makt.

 

Dermed vet medisinstudenter og andre interesserte at mens man før forklarte ting i naturen med gudenes spill, og kirken hevdet at jorden var flat, klarte vågale vitenskapsmenn å frigjøre seg fra fortidens myter og makt.

Mens den reelle utfordringen ikke var teologi, men teori. Nei, naturfilosofer som legenvitenskapens far Hippokrates forklarte ikke sykdom eller naturfenomener overnaturlig. I stedet slet de med teorien om at sykdom skyldtes ubalanse i kroppsvæskene og at årelating måtte til for å gjenopprette balansen,

Men det er også annet som gjør at videoen sliter litt med balansen.

Skal vi stole på kommentarene til videoen, refererer de ansvarlige på UiO til studier av eneggede tvillinger (som antagelig ikke heter Lucky Lyle og Troubled Tim). Men linken som de formidler om forsøk på dette, handler ikke om eneggede tvillinger.

Budskapet om epigenetikk stemmer nok likevel. Det innebærer at erfaringer som mengden varme og omsorg påvirker hvilke gener som er slått av og på og dermed hvordan vi oppfører oss.

Får jeg mye omsorg, gir jeg mye omsorg. Spesielt om jeg er en rotte.

Det hele kan tolkes svært så deterministisk. Genene styrer, enten via arv eller miljø.

Men heldigvis formidles det som at det er våre valg som påvirker våre gener. Jeg kan dermed et stykke på vei endre holdninger og adferd.

Jeg kan skape meg selv, ved gode valg, spesielt om jeg har noen smuler fri vilje.

Noe som samsvarer med den klassiske etikkens vekt på dyd og disiplin, slik bl.a. C.S. Lewis beskriver den, inspirert av tenkere fra antikken og middelalderen, og egen empiri.

Jeg kan utvikle min adferd og mine preferanser. Velger jeg å gjøre gode ting mot noen jeg ikke liker så godt, kan jeg begynne å like dem mer. Velger jeg å gå mer på tur, kan jeg like bedre å gå på tur.

Velger jeg i stedet å bruke tid på Youtube, er alt håp ute.

Dette innlegget ble opprinnelig publisert på Dekodet, og er gjengitt her med tillatelse.

 , , , , ,