Meninger

Omskjæring av guttebarn – en leges betraktninger

religioner      |      10/05/2017

Kjendislegen Wasim Zahid gjør seg noen edruelige og balanserte betraktninger i den opphetede og følelsesladede omskjæringsdebatten.

Av Wasim Zahid

Mine ti punkter til diskusjonen, og en forsøksvis balansert tilnærming:

1. Å skjære bort en del av kroppen til friske barn uten en god medisinsk indikasjon er prinsipielt feil. Dette må være overordnet. Som jeg pleier å si: Rituell omskjæring er OK så lenge den omskjærte forstår kontekst, formål og konsekvenser, og gjør det av egen og fri vilje. Dvs ikke er et barn. Dernest:

2. Delen som skjæres vekk ved mannlig omskjæring er ikke så stor, og det er ikke et stort inngrep. En sjelden gang forekommer det komplikasjoner (også alvorlige), og barnet vil oppleve grader av smerte under og i tiden etter inngrepet. Likevel vil foreldre flest oppleve det som akseptabelt, spesielt hvis inngrepet er utført av en lege, og med bruk av anestesi og smertestillende.

3. Forhuden har en fysiologisk funksjon og den er ment å være der. Penishodet er anatomisk sett et «dekket» organ. Det er følsomt, og forhuden holder det fuktig og beskyttet. Uten denne beskyttelsen vil det naturligvis bli tørrere og «herdet», men likevel ikke ru/hardt som feks huden ellers på kroppen.

4. Millioner av menn (milliarder?) lever/har levd med omskjæring uten å få noen traumer eller dårlig penis- og seksualfunksjon. Men det finnes også de som forteller at de har opplevd resultatene av omskjæring som plagsomme, og at det har gått utover seksualfunksjonen.

5. Endel fagfolk mener at omskjæring har medisinske fordeler, og at fordelene i sum (selv om de er begrenset) er større enn potensielle ulemper. For et par år siden kom amerikanske barneleger med en erklæring som støttet dette synet. Men alle er ikke enige, og erklæringen ble raskt møtt med en moterklæring fra en rekke europeiske barneleger som argumenterte med at det ikke finnes noen særlige fordeler.

6. I jødedommen og islam er rituell omskjæring en sentral handling. Mange jøder og muslimer vil mene at et forbud mot omskjæring er et forbud mot deres religiøse eksistens. Rasjonelt kan det være vanskelig å forstå at kutting i barnepenis skal være en forutsetning for åndelighet, frelse og forbindelse med det guddommelige, men religion er basert på tro og følelser, ikke rasjonalitet.

7. Dog finnes også jøder og muslimer som ikke synes omskjæring er en avgjørende del av religionen, og som ikke har problemer med å la være å omskjære.

8. Den historiske forfølgelsen av jøder i Europa gjør et forbud mot omskjæring ekstra vanskelig. Det tar seg dårlig ut. På den andre siden hadde vi ingen problemer med å både fordømme og forby den afrikanske tradisjonen med kvinnelig omskjæring, selv om vår historiske behandling av afrikanere heller ikke er noe å skryte av. (ja, kvinnelig omskjæring er mye verre og mye mer ødeleggende, men den milde formen er prinsipielt sammenlignbar med den mannlige)

9. Er rituell omskjæring av guttebarn en bestialsk og umenneskelig handling? Isolert sett kan man kanskje hevde det, men satt i en bredere kontekst blir slik ordbruk litt overdreven. Dessuten, ved enkelte medisinske tilstander er omskjæring svært god behandling. Merk, ved MEDISINSKE tilstander.

10. Bør det være en aldersgrense for omskjæring av guttebarn? Sagt med andre ord, bør det forbys? Punktene over viser kompleksiteten i problemstillingen. Likevel mener jeg at barnets integritet, rett til selvbestemmelse over egen kropp, og muligheten for å reservere seg mot irreversible inngrep veier tyngst. Jeg mener det ikke eksisterer noen skikkelige medisinske fordeler av omskjæring, og om det gjør det, så er de i hvert fall ikke allment preventive (som vaksiner).

Således bør hver gutt/mann selv kunne avgjøre om han ønsker å utsette seg for omskjæring i voksen/moden alder, for å høste eventuelle fordeler. Jeg mener også at barn ikke har religiøs tro. De er ikke modne nok til å gjøre skikkelige eksistensielle vurderinger, og har ikke noe bevisst forhold til guddommer. Hvis man som voksen/moden mener at forholdet sitt til en gud er så viktig at en er villig til å ofre en del av kroppen sin for det, får man heller gjøre det da.

Skal vi ta hensyn til foreldrenes følelser og tro? Selvsagt skal vi gjøre det. Men det gjør vi ved å omtale og diskutere saken på en respektfull og forståelsesfull måte, og ved gi nøktern og god informasjon på en høflig måte.

Dette innlegget ble først publisert som en statusoppdatering på Wasim Zahids facebookvegg. 

Religioner.no-lenker:

 , ,