Uke 41. Terrorhyllesttillatelse
“Gledelige nyheter fra England. En terrorist svin fra det britiske militæret slaktet av våres modige brødre mens de ropte Allahu Akbar….”
Dette skrev den norske islamisten Ubaydullah Hussain på Facebook. I forrige uke kunne han feire at Oslo tingrett konkluderte med at denne, og lignende ytringer, ikke utgjorde et brudd på straffelovens paragraf 147c, som omhandler oppfordring til terror.
Tingretten trakk dermed en rød linje i sanden. Å oppmuntre til å utføre terroraksjoner er ikke akseptabelt, men å hylle en terrorhandling som alt er begått er ikke straffbart.
Hussain feiret dommen som en seier, “et slag i trynet til PST”, som han kalte det. Var det virkelig en seier for Hussain? Og var det i så fall et nederlag for det norske samfunnet?
Det avhenger nok av hvem man spør. Mange av dem som er engasjert i kampen mot ekstremisme er misfornøyde. Noen vil nok også mene at det i slike saker er klokt å lære av erfaringene til de av våre europeiske naboer som alt har slitt med tilsvarende giftspredere i offentligheten i mange år. Storbritannia for eksempel, hvor Anjem Choudary, en langt mer velartikulert terrorforherliger, omsider har blitt arrestert. Han er i øyeblikket ute på kausjon.
Andre har nok mest lyst til å juble. Tingretten slo fast at våre institusjoner ikke lar seg bringe i ubalanse av et ørlite antall religiøse ekstremister. Det er et tegn på styrke, og det sparer oss for en hel del ubehageligheter. Hyllest av vold og drap finner man jo ikke bare hos terrorister, men også hos sleivete nettroll som neppe mener alvor med det de lirer av seg. Hvordan skulle man avgjort hvem som burde rettsforfølges eller ikke?
Selv er jeg en av dem som mener frifinnelsen er en seier snarere enn et nederlag, uten at det på noen måte må tolkes som noe forsvar av Hussains uttalelser. Friheten til å ytre seg bør trumfe de fleste motstridende hensyn, selv om det er forståelig at mange tar til orde for å beskjære ytringsfriheten når vår sikkerhet er truet.
Hans Olav Arnesen, redaktør i Religioner.no