Aktuelt

Ingen plass for ekstremister i Mali

religioner      |      23/03/2013

Islamistisk ekstremisme har ingen naturlig plass i et åpent samfunn. Heller ikke i et land hvor 90 % av befolkningen er muslimer. Vi har møtt de kristne organisasjonene Strømmestiftelsen og Kirkens Nødhjelp på arbeid i krigsrammede Mali. 

Tekst og foto av Guri Charlotte Wiggen.

 

Alle byer og tettsteder finnes langs elven som går videre inn i Niger.

Nigerelven. Alle byer og tettsteder finnes langs elven som går videre inn i Niger.

Over 90 % av Malis befolkning er muslimer, men det finnes ingen statsreligion og religionsfrihet er grunnlovsfestet. Det er heller ikke vanlig at jenter og kvinner dekker seg med slør.

– Det er kanskje så mye som 96-98 % muslimer. Men de fleste har et personlig forhold til religion. Mange identifiserer seg med en slags Sunni-retning, sier Riborg Knudsen (Kirkens Nødhjelp) i Bamako, Malis hovedstad.

Spenningen øker med tanke på at Frankrike skal begynne å trekke seg ut.

De fleste malierne er mer eller mindre praktiserende muslimer. Hovedsaklig sunnimuslimer, men det finnes også mange andre retninger. Det finnes også kristne i Mali. Malieren virker fri i sin tro, misliker tvang, og tar sterk avstand fra det budskap ekstremistene (jihadistene)prøvde å styre folk under i de inntil for kort tid siden; okkuperte områdene i nord.

Spenningen øker med tanke på at Frankrike skal begynne å trekke seg ut. Det er enda ikke trygt nok å dra tilbake for de internt fordrevne, og folk i områdene frykter at de ekstreme islamistene skal komme tilbake.

Riborg Knudsen

Riborg Knudsen

Kirkens Nødhjelp i Mali

Livet går videre tross alt, etter okkupasjonen og bombing i nord, selv om konflikten og krigen ikke er over. Krigen har frem til nå gjort stor skade.

Kontoret til Kirkens Nødhjelp i Gao ble plyndret under opprørernes okkupasjon i fjor. De mistet biler og utstyr til en stor verdi. De lokale partnerne til Kirkens Nødhjelp jobber fortsatt der, men flere ansatte måtte flytte til hovedstaden under konflikten.

Vi har jobbet under hele den islamistiske okkupasjonen. Vi vet nå at arbeid med kvinner blir en av våre prioriterte områder, da politisk stabilitet er viktig for utviklingen forøvrig. Da må kvinner delta. Vi satset på opplæring og styrking av lokale kvinneorganisasjoner som kan bidra til at kvinner kan jobbe aktivt for fred og at vi får frem en eller flere politikerkandidater til kommunevalgene i 2014 forklarer Riborg Knudsen.

Hun er på gjennomfart i landet hvor hun har jobbet i fem år. Nå er hun her som seniorrådgiver for Kirkens Nødhjelp. Og i det siste året kjent som ekspertstemme om Mali i NRK og i mange medier.

Det var dette området vi fikk tildelt. Senere startet vi de områdene som frem til nylig har vært okkupert av de militante islamistene.

Hun peker ivrig på kartet. Kirkens Nødhjelp ble «tildelt land» i nordområdet av maliske myndigheter under tørkekatastrofen i 1984, etter Band- Aid for Afrika med Bob Geldof i spissen. Den internasjonale responsen var enorm under forrige alvorlige tørkekatastrofe i Sahel.

Hvordan kan vi samarbeide med jihadister?

Mange organisasjoner fra den vestlige verden har levd sitt humanitære liv her siden det startet med nødhjelp i Mali. Kirkens Nødhjelp er den eneste norske bistandsorganisasjonen som har hatt er betydelig engasjement i Nord- Mali. De har jobbet i Gourma –Rharous i 16 år. Siden i de okkuperte områdene Gao og Kidal, som fortsatt er i krig, selv etter gjenerobringen av territoriet.

Riborg mener at menneskene i Sahel (Nordlige Mali) lever på grensen av det som det er mulig. Situasjonen har tilspisset seg i det siste med større matvaretilgang. Veiene er nå kontrollerte av de franske styrkene, noe som hindrer fri flyt i handelen. Og det har blant annet ført til at basisprodukter har steget kraftig i pris i de nordlige områdene, og som naturlig nok fører til mer sult.

samfunnsentasjertekvinner.bamako.foto-guricharottewiggen

Kvinner i kvinnenettverket som støttes av Kirkens Nødhjelp. Internt fordrevne kvinnene fra nordområdene skal tilbake for å jobbe på grasrota for å få med seg kvinner til kommunevalget i 2014.

Styrker kvinneorganisasjoner

I Nordområdene har Kirkens Nødhjelp jobbet med opplæring og styrking kvinneorganisasjoner. Det jobbes nå med internt fordrevne kvinner i Bamako, som tilhører det samme nettverket med kvinneorganisasjoner fra nord. Vi får bli med organisasjonen på et møte med noen av kvinnene i nettverket. De er staselig kledde for anledningen.

– Hvordan kan vi samarbeide med jihadister? Hva slags forhandlingsmuligheter har kvinner med slike menn som tok makten i Gao, Kidal eller Timbuktu?

Presidenten for det Interregionale nettverket for valgte kvinner og ledere i de tre nordlige regionene undrer, mens hun ser på de andre deltakerne.

Svært kortvarige «ekteskap» som tillater troende menn å skaffe seg sex for en natt med flere kvinner og jenter, kan lett oversettes som voldtekt.

– Hvordan kan man vinne tillit til forsoning mellom mennesker som har vært på hver sin side i konflikten? spør en annen kvinne.

Flere i nettverker er lokalt valgte politikere og mange har lang fartstid med samfunnsengasjement; helse, skole, ernæring, opplæring er blant viktige aktiviteter. Håpet er at noen av kvinnene skal være modige og sterke nok til stille som kandidater i valget allerede i juli. De forteller villige at Kirkens Nødhjelps program har hjulpet dem til å stå opp og heve røsten for kvinners rettigheter, som er menneskerettigheter.

Kjønnsbasert vold

Riborg forklarer at overgrepene som er «konfliktrelatert vold» er nytt. Voldtekt og pisking har i alle fall ikke vært rapportert tidligere. Forfølgelse av kvinner slik at deres bevegelsesfrihet er begrenset har vært pågående dårlige nyheter som kom med opprørsgruppene. Svært kortvarige «ekteskap» som tillater troende menn å skaffe seg sex for en natt med flere kvinner og jenter, kan lett oversettes som voldtekt. Det meldes om at mange kvinner i nordområdene har blitt tvunget til å «gifte seg» med mange menn. Det er en form for misbruk av islam bare menn tillater seg.

 Tidlig ekteskap har vært et problem (kjønnsbasert vold) og jenter helt ned i 8 -9 årsalderen har blir giftet bort, men dette er kommet i tillegg det siste året.

Kirkens Nødhjelp har vært med på mye i Mali, men en større militær intervensjon er nytt. Det vanskelig for de fleste humanitære organisasjoner å få tilgang til nordområdene for å levere mat, noe som Kirkens Nødhjelp har fått til i samarbeid med FNs matvareprogram.

Strømmestiftelsen er en annen organisasjon med lang fartstid i Mali, vi får være med på feltbesøk

Landsbyen Ouélessebougou hvor Strømmestiftelsen driver "speed-school".

Landsbyen Ouélessebougou hvor Strømmestiftelsen driver «speed-school».

«Speed school» i Mali

Strømmestiftelsen fant på konseptet Speed School i Mali. Stiftelsen har hatt stor innflytelse på læreprogrammene for voksne og «drop-outs» i tre land i Vest Afrika. Over 100 «speed skoler» for barn og voksne finnes i Mali i dag. Strømmestiftelsen og dens partnere støtte per i dag 618 Speed schools i tre land. Det er 426  i Mali, 96 i Burkina Faso og 60 i Niger. Samtidig støtter regjeringen i Mali 100, 50 i Burkina Faso og 50 skoler i Niger.

Til tross for all uro det siste året har prosjektene fungert som vanlig for Strømmestiftelsen. Det er bare i Timbuktu at de lokale partnerne har stoppet opp sine opplæringsprogrammer, grunnet jihadistenes okkupasjon av regionen. Strømmestiftelsen har vært i Mali i 30 år.

To av speed- skolene er i landsbyen Ouélessebougou. Det tørre området med lite vegetasjon ligger cirka 100 km sør for hovedstaden, på vei mot Elfenbenskysten.

– Hvis skolen er 5-7 km fra hjemmet er det for langt å gå for en 6-åring. Og foreldrene har ikke råd til å transportere barna, ei heller tid til å gå med dem frem og tilbake.

Jérémi Traoré Strømmestiftelsens kommunikasjonsansvarlig forklarer hvordan de fant ut at «drop outs» fra vanlig skole var et kjempeproblem. Det skjedde da de startet med voksenopplæring. På kort tid var underlig mange barn blitt elever blant de voksne. Løsningen var å lage et nytt læreprogram for alle barna som ikke går i skolen av ovennevnte grunn.

Jerémi Traoré.speedskole.foto-guricharottewiggen

I landsbyen Ouélessebougou har Strømmestifltelsen satt spor etter seg. Her er organisasjonens kommunikasjonsrådgiver Jerémi Traoré sammen med barna på Speed-school.

Enkle kår for dyktige elever

Den enkle skolen i landsbyen har noen få vinduer, det er nesten mørkt i rommet. Læreren tar oss i mot. Rektoren og prosjektkoordinatoren som vil være med, godtar at vi vil være alene med barna, fordi det det handler om kommunikasjon. Etter litt oppvarming kommer hendene i været.

– Jeg liker å lære, lese og skrive diktat, sier Muimona på 8 år.

Hun er i klasse sammen med et tyvetalls elever i samme alder. De har vært på skolen i 5 måneder nå. På oppfordring av den milde, men tydelige læreren, viser de frem bøkene sine med nydelig håndskrift. Hver dag underviser Djenebou Diarra disse barna i seks og en halv time. Med tydelige resultater. Det er ingen synlige lærebøker.

– Den største utfordringen for barna er å lære fort nok. Etter 9 måneder skal de inn i vanlig skole. Man trenger tid også for å få på plass basiskunnskap, sier læreren.

Strømmestiftelsen kontaktet Utdanningsdepartementet for noen år siden og nå løser de dette sammen, alltid med lokale samarbeidspartnere. Det er penger og kvalitetssikring Strømmestiftelsen i hovedsak bidrar med. I 2010 fikk Mali et eget sekretariat for speed skoler. Og fra 2009 har nabolandene Burkina Faso og Niger adoptert konseptet.

 Religioner.no lenker:

 Lenker:

 

 

 

 

 

 , , , , , ,