Aktuelt

Kjønnsskifte og burkadiskriminering i den virtuelle verden

Hans Olav Arnesen      |      30/01/2011

Vil fremtidens religionsundervisning foregå i virtuelle virkeligheter?

Av Hans Olav Arnesen

1024px-Cologne_Cathedral_in_Second_Life_02

Köln-katedralen i Second Life. Skjermdump av Wyatt Wellmann. Wikimedia Commons.

Hvordan ville det vært å besøke et buddhistisk tempel som en glattraket, safrankledt munk, for så å ta en tur innom moskéen, gjerne etter et raskt kjønnsskifte og muligens ikledt en burka?

Hva med å runde av dagen med en wicca-seremoni eller ta seg en tur innom synagogen, kanskje som en eldre herremann med kipa? Umulig? Ja, i den virkelige verden ville tid, tilgjengelighet og avstand skapt store problemer, og kjønn og utseende kan vi i svært begrenset grad gjøre noe med. Ikke desto mindre finnes det et sted hvor denne typen “magi” er hverdagslig.

I den virtuelle verdenen, Second Life, som har millioner av “innbyggere”, finnes det i dag et rikt religiøst liv, med en rekke religiøse grupper og virtuelle, religiøse rom. Der man finner religionsutøvelse finner man også religionsvitere, og Universitetet i Queensland, Australia, er den første akademiske institusjonen som har tatt det religiøse livet i den virtuelle verden på virkelig alvor.

Avstand spiller ikke lenger noen rolle

Ved siden av å arrangere ekskursjoner til virtuelle religionsmiljøer, har universitetet også innsett undervisningspotensialet i den virtuelle verden. Av den grunn har universitetet laget en virtuell øy, full av ulike religiøse byggverk, kalt UQ Religion Bazaar. De benytter seg også av mulighetene til å holde virtuelle forelesninger.

På den måten kan studenter som bor på andre siden av kontinentet, eller for den saks skyld verden, være tilstede ved forelesninger avholdt av professorer som befinner seg i Brisbane.

Vi har spurt Dr. Helen Farley, lederen av UQ Religion Bazaar- prosjektet, om hvordan hun kom på ideen om å bruke den virtuelle verden som læringsverktøy i religionsundervisningen?

Meditation_1

Dr. Helen Farley underviser om meditasjon i virtuell form

– En venn av meg ringte meg opp og fortalte meg om en dokumentar han hadde sett om Second Life. Jeg var svært skeptisk og fortalte ham at jeg ikke hadde noe bruk for et ”andre liv” da jeg hadde mer enn nok med mitt ”første liv”! Likevel ble jeg fascinert av idéen. Jeg lastet ned programvaren, skapte en avatar og elsket det fra første øyeblikk jeg trådte inn i miljøet.

Denne teknologien, som gjør avstand irrelevant, er spesielt gunstig i Australia, hvor folk bor spredt og noen ganger svært avsides til.

– Jeg så umiddelbart mulighetene. Spesielt tenkte jeg på avstandsstudenter som føler seg isolert fra sine instruktører og medstudenter. Jeg tenkte det ville være et ideelt miljø for avstandsundervisning.

Å oppsøke religiøse rom er viktig for religionsstudenter, men heller ikke det er lett dersom man bor et sted som ikke er preget av religiøst mangfold. Second Life løser også dette problemet.

 Jeg begynte så å tenke på å bruke dette i min egen undervisning. Jeg underviste i verdensreligionene, og vanligvis sendte vi studentene ut til ulike religiøse rom for å observere religionsutøvelse. Dette bød på et par problemer. For det første er Brisbane en hovedsakelig kristen by og det er svært få hindutempler, buddhisttempler eller taoisttempler. Av den grunn ble studenter kun eksponert for ulike kristne denominasjoner i denne øvelsen. Jeg visste at det fantes visse religiøse rom i Second Life, og jeg utforsket disse. På den måten kom jeg opp med ideen for UQ Religion Bazaar, en øy med en rekke religiøse bygg.

Farley søkte universitetet om midler til prosjektet, og fikk begeistret respons.

– Universitetet ville svært gjerne la meg bygge øya. For dem var det en markedsføringstriumf. Jeg ble intervjuet av mange australske radio- og fjernsynsstasjoner. Visekansleren kunne snakke om vårt prosjekt ved UQ seremonier og fra et slikt synspunkt var det en stor suksess for dem (og oss).

Selv om UQ Religion Island er flaggskipet i universitetets virtuelle satsning, er det ikke kun blant de religiøse bygningene på øya undervisningen foregår.

 UQ Religion Bazaar er ikke det eneste læringsmiljøet. Vi har også en tavle-site, og ansikt-til-ansikt klasser. Mens vi ventet på at UQ Religion Bazaar skulle bli bygd, organiserte vi “skattejakter” i Second Life for våre studenter som måtte besøke andre religiøse bygg i Second Life. For eksempel kunne de reise til et buddhisttempel, finne noe informasjon og ta et bilde av deres avatar som mediterer, og sende en e-post tilbake til meg.

Menn kan gå i burka

Feltarbeid blant religiøse miljøer i en virtuell verden må være svært anderledes fra det virkelige liv, men hva er de vesentligste forskjellene?

 I Second Life lar jeg studentene bli en del av fellesskapet. De kler seg i klærne til en religiøs deltaker og reflekterer over hvordan det føles. For eksempel kan jeg få dem til å kle seg i burka og reise til en offentlig plass i Second Life slik at de kan erfare den type diskriminering muslimske kvinner i ikke-muslimske land tiltrekker seg hele tiden. På denne måten får de en direkte erfaring med diskriminering. På den måten er det svært ulikt det å besøke et religiøst rom som en utenforstående i  den virkelige verden.

Er det her den største styrken ved religionsundervisning i Second Life ligger?

– Jeg mener den største styrken ligger i studentenes mulighet til å tilegne seg en annen identitet og erfare hvordan det føles å være del av en religiøs minoritet. På denne måten blir læringen førstehånds, fremfor tredjehånds. Jeg mener også det er et flott miljø å praktisere ting som er for vanskelige eller for farlige å gjøre i det virkelige liv.

Helen

Dr. Helen Farleys avatarform

Det at man kan forandre utseendet og ikle seg “den andres” fysiske identitet kan virke toleransefremmende, ifølge Dr. Farley.

 Jeg tror studenter er uforberedt på hvordan de føler seg når de er i en avatar som er nokså anderledes fra dem selv. De rapporterer at de føler seg annerledes, og følgelig oppfører seg annerledes, på en måte som er ukarakteristisk for dem. Jeg tror det fremmer toleranse blant studenter. Det er derimot vanskelig å vite hvordan mennesker som er spesielt antagonistiske mot en religion ville reagere. Om jeg skulle gjette ville jeg tro at de unnlot å gjennomføre øvelsen.

Men noen svakheter må det vel være med virtuell undervisning, og ved å observere religiøse rom og ritualer som kun eksisterer i en ikke-materiell datavirkelighet? Er det en fare for at studentene overdriver innsikten de tilegner seg i denne “falske” verdenen?

 Den største faren tror jeg ligger at studenter løsriver seg fra aktiviteter på grunn av tekniske vanskeligheter, enten med Second Life eller med maskinvaren. Jeg tror ikke studentene vil overdrive sin innsikt i en tro, for de blir ofte fortalt at dette kun er en representasjon av denne religionen. Eksempelvis har vi et zenbuddhistisk tempel på øya, men zenbuddhisme er kun én type buddhisme. Det forstår de. Videre ble bygningene undersøkt av representanter fra de ulike trosretningene, og på bakgrunn av dette ble det gjort endringer for å gjøre bygningene så nøyaktige som de kan bli.

Virtuelle blottere og hakekors

Hvor det er religionsutøvelse, spesielt knyttet til internett, er det ofte religiøs trakassering. Det florerer av anekdotiske rapporter om religiøs trakassering også på Second Life, blant annet ved virtuell tagging av svastikaer, og “streaking”, (avatarer som løper nakne gjennom gudstjenester), og lignende

Har du og dine studenter opplevd noe slikt på religionsøya deres?

 Vi har heldigvis ikke opplevd noe slikt på UQ Religion Bazaar. Jeg vil heller ikke oppmuntre til slikt, men jeg tror det ville være en lærerik erfaring for studentene. Det er lett for oss som lever i et hovedsakelig hvitt, nominelt kristent land å tenke på religiøs vold som noe som hender andre steder. Når det er sagt er det ikke mulig for folk å bygge eller modifisere noe på øya, så det ville være vanskelig for dem å drive vandalisme. Noen kunne dukke opp og skrike en del antar jeg.

Religiøs trakassering kan også være lærerikt med andre ord, ihvertfall for religionsstudenter. Men har virtuell religionsutøvelse virkelig en plass i morgendagens religiøs landskap? I følge Dr. Farley trenger vi ikke vente til i morgen, da virtuell religion allerede er et faktum. Det å være representert gjennom en avatar fremfor å være fysisk tilstede innebærer flere potensielle fordeler for de troende.

 Hver søndag kan du gå til en anglikansk gudstjeneste i Åpenbaringskatedralen (Epiphany Cathedral). Jeg har snakket med Mark Brown (en anglikansk prest i det virkelige liv) om det. Han pleide å være involvert der og holde prekener. Han sier at alle slags mennesker kommer dit. Av og til er det mennesker som kun er nysgjerrige, noen ganger er det folk som er på reise og ikke kan komme til sin vanlige kirke. Han nevner at ett medlem av menigheten har tourettessyndrom og derfor ikke kan delta i en kirke i det virkelige liv uten å skjemme seg ut, men som kan gå til en kirke i Second Life. Hvilken vidunderlig ting!

Det er langt ifra bare kristne som har innsett mulighetene i den virtuelle verden.

 Det nypaganistiske miljøet har og vært svært raske til å tilegne seg teknologi, og det gjelder også for Second Life. Det er en rekke nypaganistiske grupper som utfører ritualer i Second Life. Faktisk er det mange grupper som utøver religiøse tjenester og ritualer i Second Life.

Til sist: vil religionsstudenter i Norge en dag kunne sitte hjemme og likevel være virtuelt tilstede ved en forelesning av Dr. Helen Farley som holdes fra Queensland?

 Ja, absolutt. Det skjer allerede! Ellers kan de delta i en virtuell konferanse med mennesker fra hele verden!

Dr. Helen Farley slik hun egentlig ser ut

Dr. Helen Farley slik hun egentlig ser ut

Mulighetene er med andre ord mange, både for religiøse grupper og organisasjoner, men også for akademikere som arbeider med religion som sitt felt. Hvorvidt norske trossamfunn og læringsinstitusjoner kjenner sin besøkelsestid er vi litt usikre på, men Religioner.no vil forsøke å kartlegge bruken av virtuelle verdener hos såvel religiøse som blant religionsvitere i tiden fremover.

Ellers kan vi kanskje oppfordre deg som er nysgjerrig på andre religioner, men synes det er ubekvemt, tidkrevende eller brysomt å gjøre det i det virkelige liv, til å foreta en “ut av kroppen” reise til UQ Religion Bazaar?

 

 

  • Second Life: er en av de mest vellykkede virtuelle virkelighetene tilgjengelig i dag. Ifølge Wikipedia hadde S.L. 16 millioner kontoer i 2008. I Second Life kan man gjøre stort sett alt man gjør i det virkelige liv, samt en hel del mer. Det foregår også næringsvirksomhet med omsetning av virkelige penger, inkludert salg av religiøse produkter.
  • Avatar: Begrepet avatar kommer fra indisk religion og viser til gudenes inkarnasjoner når de stiger ned til Jorden for løse kriser eller gjøre seg tilgjengelig for dyrkelse. I virtuelle verdener, som Second Life, er avataren den virtuelle representasjonen din i den kunstige dataverdenen. Avataren din trenger ikke se ut se ut som deg. Den kan ha et annet kjønn, annen alder, form, hudfarge, og det er naturligvis mulig å bruke ulike klær.

Lenker:


Vil du ta deg en tur til UQ Religion Island kan du følge Dr. Farleys invitasjon og “veibeskrivelse”:

“Alle kan når som helst bruke øya. Jeg kan få beskjeder fra øya, og øya er åpen for publikum. Om noen er interessert må de søke på UQ Religion Bazaar fra kartet, fremfor gjennom fra ”Search” boksen i Second Life. Ellers kan de kontakte meg og jeg kan gi dem et SLurl.

 , , , , , ,