Er humanetikere bitre og sinte?
Professor Torkel Brekke kom med sterk kritikk av Human-Etisk Forbund i et intervju med Vårt Land tidligere denne uken. Siden har debatten rast mellom prominente livssynshumanister og medlemmer av Den norske kirke. Men hva mener representanter for andre religioner og livssyn om kritikken av HEF?
Av Ida Therese Johannessen
Religionshistoriker Torkel Brekke har gått hardt ut mot Human-Etisk Forbund (HEF). I et intervju i Vårt Land kalte han livssynsorganisasjonen for «parasittisk» og hevdet at de ikke bidrar konstruktivt til samfunnsdebatten. I følge Brekke kan HEF sammenlignes med en sekt, og lever av å kritisere kirken, mens de selv mangler en trygg verdiplattform. Brekke oppfatter humanetikerne som sinte og smålige kristendomskritikere, som alltid skal dra sine egne negative barndomsopplevelser inn i en hver debatt.
Brekkes utspill kommer i etterkant av et arrangement i regi av Religioner.no, Det teologiske Menighetsfakultetet og Human-Etisk Forbund på Litteraturhuset forrige uke. Der møtte han Det teologiske menighetsfakultets rektor Vidar L. Haanes og Human-Etisk Forbunds Bente Sandvig til debatt om religionenes tilstedeværelse i norsk politikk. Mye dreide seg om Den norske kirkes spesielle posisjon.
Human-Etisk Forbund debatterer ikke sjelden religion med ulike religiøse aktører. Religioner.no har snakket med Øyvind Solum, grunnlegger av Alternativt Nettverk, og Shoaib Sultan, tidligere generalsekretær i Islamsk Råd Norge. Begge er samfunnsdebattanter med erfaring fra diskusjoner med Human-Etisk Forbund. Kjenner de seg igjen i Brekkes kritikk av HEF?
Øyvind Solum
For hardt og for ensidig
Øyvind Solum synes kritikken fra Brekke blir for ensidig:
– Det blir litt lettvint å kalle en livssynsgruppering for en sekt. I hvert fall når det kanskje er mest fordi den er kritisk til en religion man har mer sans for. Ved å stemple en gruppe på den måten så avfeier man kritikk, uten å forsøke å ta dem alvorlig, og man tar heller ikke alvorlig at dette livssynet faktisk er genuint nok for en stor gruppe mennesker. Når han kaller HEF for parasittisk så forsterkes det inntrykket.
Jeg opplever dem som hederlige og gode med- og motdebattanter. De argumenterer sterkt for eget syn, men også for andres rett til å være uenig (Shoaib Sultan).
Shoaib Sultan er enig i at Brekkes kritikk er for hard:
– Jeg er overrasket over den harde kritikken. Jeg har samarbeidet med Human-Etisk forbund flere ganger, og kjenner meg ikke igjen i den. Jeg opplever dem som hederlige og gode med- og motdebattanter. De argumenterer sterkt for eget syn, men også for andres rett til å være uenig. Dette opplever jeg generelt i den norske religionsdebatten. Man kan være sterkt uenige, men man kjemper hardt for at andre skal kunne mene noe annet.
Når det gjelder Brekkes påstand om at HEF mangler en egen verdiplattform og kun lever av å kritisere religion, og spesielt kristendom, mener Sultan at:
– Jeg opplever at HEF har endret seg. Fra tidligere å alltid være i mot, fokuserer de nå på å skape et verdigrunnlag. Min oppfatning er at de bidrar ut fra sitt eget ståsted. Verdigrunnlaget deres er likevel ikke ferdig, men under utvikling. Deres bidrag i samfunnsdebatten er basert på humanistiske verdier, menneskerettigheter, demokrati og livssynsfrihet.
Solum kjenner seg imidlertid litt igjen i fremstillingen av HEFs kritiske holdning:
– Human-Etisk Forbund er ofte veldig kritisk til andre livssyn enn sitt eget, og i Norge akkurat nå fremstår de ofte også for meg som de som er mest opptatt av misjon og svartmaling av andre livssyn. Likevel blir det urettferdig å si at dette er mer et kjennetegn ved HEF enn for andre livssyn. Både kristendommen og stort sett de fleste religioner, har tidvis og i relativt stor grad vært i sterk opposisjon til andre livssyn. Mine erfaringer med HEF er delte. I en del sammenhenger synes jeg de er helt ok å samarbeide med, og slett ikke vanskeligere enn andre livssynsgrupperinger.
Solum peker på at også Holistisk Forbund er en humanistisk organisasjon, som tross mange forskjeller likevel har noen likheter med Human-Etisk Forbund.
– HEF kan sies å stå for en form for sekulær humanisme, mens Holistisk Forbund står for en mer spirituelt orientert humanisme, men begge grupper er enige i mange verdispørsmål og i hvert fall om at det ansvarlige, tenkende mennesket er sentralt. Men jeg har også møtt mange aggressive og i overkant polemiske humanetikere, og det kan selvfølgelig være slitsomt til tider. Likevel har jeg forståelse for at en del mennesker, som gjerne har egne opplevelser av religiøs undertrykking eller ensretting, også har en emosjonell ladning som kanskje iblant gjør dem mindre rasjonelle eller nyanserte. For den sakens skyld kan jeg se den samme mekanismen både i Holistisk Forbund og andre steder.
At et åndelig livssyn for mange stemmer best med deres egen personlige erfaring, kan nok for en del humanister fremstå som enda mer truende enn et tradisjonelt religiøst livssyn basert på tro og tradisjon (Øyvind Solum).
I følge Brekke forsøker HEF å fremstille seg selv som et nøytralt alternativ, men mangler reflekterte oppfattelser av hva det nøytrale er. Sultan er enig i at de ikke er nøytrale, men opplever ikke at Human-Etisk Forbund selv forsøker å fremme denne oppfattelsen:
– HEF har ikke et nøytralt utgangspunkt, og for noen år siden kunne det virke som om de oppfattet seg selv som nøytrale. Men i dag er det større forståelse for at de har et eget ståsted som er like partisk som andres. Jeg har ikke selv opplevd at organisasjonen påstår de er nøytrale. Det finnes dog humanetikere som hevder at deres eget ståsted er nøytralt. Dette er selvsagt feil.
Solum påpeker også at det finnes mange ulike perspektiver blant humanetikerne:
– Men det ser likevel ut til å være en tendens til at mange av dem er blinde for at også deres eget ståsted er en form for tro og livssyn, og dermed ikke har objektiv karakter. Når de ikke erkjenner dette, så kan de lett fremstå som «nyfrelste kristne», som slår fast at «det er slik det er», for dermed å bli aggressive når det viser seg at andre ser annerledes på ting. Det kan nok blant annet være fordi de blander sammen en del av vitenskapens nyvinninger med eget livssyn, i kombinasjon med en boblende misjonsimpuls og sinne mot andres tro.
Shoaib Sultan
HEF er like kritiske mot islam og holismen
Brekkes kritikk er rettet mot HEFs brodd mot kristendommen, men Sultan opplever ikke at islam blir tatt i med skånsommere hender:
– Tonen er ofte like hard mot muslimer som mot kristne. I noen saker er det naturlig å stå sammen med HEF, og i andre står vi på hver vår kant. Dette er akkurat slik det skal være.
De senere årene har HEF holdt kampanjer mot alternativbransjen, og det kan virke som om alternative livssyn er i ferd med å overta etter kristendommen som hovedmål for humanetikernes kritikk. Solum kjenner seg igjen i dette bildet og har en mulig forklaring på hvorfor dette skjer:
– Det kan blant annet komme av at de har registrert at samfunnsutviklingen ikke nødvendigvis går mot større sekularisme, i betydningen av at de fleste blir ateister når de beveger seg vekk fra kirke og tradisjonell religiøsitet, men at mange i stedet får en annen form for åndelig livssyn. At et åndelig livssyn for mange stemmer best med deres egen personlige erfaring, kan nok for en del humanister fremstå som enda mer truende enn et tradisjonelt religiøst livssyn basert på tro og tradisjon. Det kan det hende dette fremkaller en sterkere emosjonell reaksjon.
Religioner.no lenker:
Lenker fra Vårt Land:
- Humanetikere er parasittiske
- Biskop mener Human-Etisk Forbund mangler selvinnsikt
- HEF: Vi er ingen sekt
- HEF-talsmann mener biskop blander
Lenker fra Fritanke: