Stemmer fra Sverige

Den smilende terroristen

religioner      |      23/11/2015

Hvorfor er smilende terrorister et såpass vanlig syn? Kanskje følger de bare profeten Muhammeds eksempel, skriver den tidligere islamisten Muhammed Eddie Omar. 

Mohamed Omar.Björn Lindström

Mohamed E. Omar. Foto: Björn Lindström

Av Mohamed Eddie Omar

En mistenkt irakisk, jihadistisk terrorist ble jaktet på i noen dager i Sverige. Han ble pågrepet torsdag kveld. Han heter Mutar Muthanna Majid og skal ha vært i Syria og kjempet for Den islamske staten (IS). Et bilde som skal forestille Majid ble spredd mens jakten pågikk. På det kornete fotoet ser man en smilende mann i profil. Et glatt smil.

Det kan være tilfeldig at den mistenkte jihadisten smiler på akkurat dette fotoet. Det kan også være at han ikke er skyldig. Men det kan likevel tjene som et utgangspunkt for å si noen ord om hvordan det å smile henger sammen med terrorisme.

Mannen som utpekes som hjernen bak terrorangrepene i Paris, den 27-årige Abdelhamid Abaaoud, ses ofte med et smil på sine lepper. Det finnes et videoklipp på nettet som er lett å finne, der man kan se Abdelhamid Abaaoud sammen med sine våpenbrødre mens de sleper lemlestede kropper bak en bil. Både han og brødrene smiler sine glade smil når de skryter av sine handlinger.

I et annet videoklipp, som nylig har blitt spredd, kan man se en gruppe svenske jihadister i Syria feire en islamsk høytid. Bildene er sannsynligvis tatt i 2013. En av de unge mennene holder på å slakte en sau til festmåltidet. Han har en blodig kniv i hånden. Mannen som filmer og mannen som slakter spøker om at de minsanten ikke bare slakter dyr, men også mennesker. Nettopp denne spøkefullheten, varmen og kameratskapet gjennomsyrer hele klippet.

Denne kameratslige, eller som de selv ville sagt det, broderlige ånden, går igjen i mange, om ikke de fleste av Den islamske statens propagandavideoer. Dette er religiøst hengivne menn, og de tar Koranen på det største alvor når den anbefaler de troende å være som brødre mot hverandre. De er brødre og holder sammen mot fienden. Som Koranen sier: «Muhammad er Allahs Sendebud. Og de som er med ham, er harde mot de vantro, men milde i deres forhold med hverandre.» (48:30).

I de samme bøker, de som inneholder fortellinger om Muhammeds smil, kan man også lese om hvordan Muhammed ledet arméer ut i hellig krig, lot mennesker halshugge og tok slaver.

Vi tenker oss at en terrorist skal se sint og bister ut. Men disse unge mennene ser ikke seg selv som skurker, eller mordere, eller terrorister. De ser seg selv som edle riddere som kjemper for Gud, ja, for det gode. Det er bare det at deres oppfatning av det gode skiller seg fra vår i Vesten. De anser det ikke som ondskapsfullt å slakte Guds fiender. De anser det for å være godt.

De unge muslimer som reiser til Syria og Irak for å delta i jihad, enten de slutter seg til IS eller Jabhat an-Nusra eller Ahrar ash-Sham, har profeten Muhammed som sitt forbilde. De sier det hele tiden. Og i Koranen leser vi at de troende i Muhammed har «et godt og skjønt forbilde» (33:22). I flere beretninger hører man om Muhammeds vakre smil.

I de samme bøker, de som inneholder fortellinger om Muhammeds smil, kan man også lese om hvordan Muhammed ledet arméer ut i hellig krig, lot mennesker halshugge og tok slaver. Vi kan kanskje se dette som to sider som ikke passer sammen, men begge deler er der. Og Muhammed er et forbilde, ikke bare halve Muhammed, men hele. Ikke bare jihad og ikke bare smilet. Både jihad og smilet.

De moderne jihadistene ser seg selv som arvtagere til Muhammeds følgesvenner. De som med sverd i hånd styrtet Persia og Bysants og spredte islams lys i en mørk verden. De leser fortellingene om Muhammed og hans følgesvenner som en manual som skal følges til punkt og prikke.

Men man smiler ikke bare mot hverandre. Man kan også smile mot dem som ikke tilhører den utvalgte gruppen av rettroende. Det kan dreie seg om å i perioder med svakhet skjule sine virkelige hensikter. Ifølge en hadith, det vil si en fortelling om hva Muhammed skal ha sagt, heter det: «Vi smiler mot visse mennesker, selv om vi forbanner dem i våre hjerter».

Det kan også handler om å misjonere. Å le, å være myk og sjenerøs, kan altså være en måte å trekke til seg mennesker til det man oppfatter som islam, å få dem til å slutte seg til sin egen gruppe. Også i dette har man et forbilde i profeten Muhammed. I Koranen (3:160) sier Gud til Muhammed at han skjenket ham mildhet for å tiltrekke seg mennesker. Det finnes altså en tid for mykhet og det finnes en tid for hardhet.

I blant hører man visse muslimer forsøke å sette Muhammeds gode vesen i motsetning til jihadistenes skremmende handlinger. De sier: «Noe slikt ville ikke Muhammad ha gjort. Han hadde jo et godt vesen og hadde bestandig et smil på sine lepper.»

Ja, og i samme kilder, det vil si Koranen og hadith, som det fortelles om Muhammeds gode vesen og hans smil, fortelles det også om hans kriger. Hans kriger har tradisjonelt blitt sett på som en del av hans gode vesen, ettersom hans kriger var gode.

Han kjempet for Guds sak.

Mohamed Omar var selv radikal islamist i sin ungdom, men vendte denne ideologien ryggen. I dag er han en frilansskribent og forfatter med mange jern i ilden. Dette innlegget er hentet fra Det goda samhället hvor Omar er en fast bidragsyter. 

Den mistenkte terroristen, Mutar Muthanna Majid , er nå funnet uskyldig i mistankene. Dette innlegget ble først publisert 20. november, før Majid ble renvasket. 

Religioner.no-lenker: 

 

 , , , , , ,