Meninger

Det finnes også sekulære veier til helvete

religioner      |      07/02/2017

Teolog Atle Ottesen Søvik hevder at forestillinger om et liv i det hinsidige verken er nødvendige, og heller ikke alene tilstrekkelige, for å skape de helvetestilstandene Andreas Wahl Blomkvist beskriver.

Av Atle Ottesen Søvik

Jeg er ikke uenig med Andreas Wahl Blomkvist i at religiøse himmelforestillinger kan brukes til å legitimere helvete på jord. Men jeg synes det er en veldig overfladisk analyse når det gjelder å forstå menneskelig ondskap, særlig hvis man forstår løsningen som å bytte ut religion med humanisme. Det er ganske lett å se at det må ligge noe dypere under når religiøse personer begår vold og bruker himmelforestillinger som legitimering. For tenk på ateistiske forestillinger om himmel på jord i form av det klasseløse kommunistiske samfunn eller nazistenes ariske rike. Hitler, Mao og Stalin stod bak drap på flere titalls millioner. Det moralske resonnementet bak å skulle virkeliggjøre disse visjonene var at ved å drepe noen nå vil så mange få det bedre senere, som gir god mening i en moral som fokuserer på mengde nytelse, for hva skulle være begrunnelsen for at mennesker har lik og ukrenkelig verdi i en gudløs og tilfeldighetsstyrt verden?

Vi ser en veldig lik struktur i mye menneskelig ondskap, selv om det involverer et sett med komplekse årsaker og forutsetninger. Her er ekstremt kort fortalt noen viktige faktorer: Veldig ofte handler det (gjerne på et ubevisst nivå) om at en gruppe ønsker å bo i trygghet med sine egne på sitt eget land, noe Bernt Hagtvet kaller et fellestrekk ved alle folkemord. De trenger da å skape frykt for en annen gruppe, pluss å legitimere ideologisk og dermed moralsk at de andre kan utryddes. Dette må kombineres med å bryte ned stengsler som respekt, sympati og moralsk medfølelse med fiendegruppen. Politisk tar det av om voldsutøverne oppnår diktatorisk makt.

Hodeskaller fra Pol Pots massemord på sin egen befolkning i Kambodsja. Kilde: Wikimedia Commons.

På individnivå er det en lang rekke faktorer som får folk med – og da særlig unge menn. Tanken om å kunne gi sitt liv til noe stort og meningsfylt driver like mange religiøse som ikke-religiøse. Hitler sa at han med sine taler ville gi unge mennesker noe å leve og dø for. Breivik skriver i sitt manifest at han aldri har vært så lykkelig som da han startet med sitt prosjekt, men ønsket også å leve i trygghet blant sine egne i eget land. Men meningsløshet driver også ondskap og kan få folk til å overføre sine ubevisste lidelser på andre, slik Arne Johan Vetlesen viser med henvisning til psykologen C. Fred Alford. Eller den finske skoleskyteren som gav en darwinistisk begrunnelse for sine handlinger.

Veldig mye mer kunne vært sagt, men jeg tenker dette burde kunne være nok til å vise at en religiøs himmelforestilling er ett av mange midler som kan benyttes til å legitimere vold, men at det finnes dypereliggende årsaker til vold hvor det er enkelt å finne andre midler enn religion i stedet. Bare tenk på hvordan hutuer og tutsier kunne angripe hverandre med praktisk talt helt lik etnisitet, religion og kultur. For å forhindre vold trengs det kunnskap om alle disse kompliserte mekanismene og bred forebygging av alle faktorer – mot diktatur, mot fiendebilder, mot gradering av menneskeverd osv. Alle burde lese boken Humanity av Jonathan Glover, både for å forstå ondskap og for å se at religion både skaper ondskap og forhindrer ondskap. I tillegg trengs det etisk kritikk av det å skulle legitimere voldsbruk med en fremtidig himmel om det så er en ikke-religiøs himmel her på jorden eller en religiøs himmel i etterlivet.

Hva kan man da si etisk om det? For noen ganger tenker vi jo at det er etisk rett å drepe noen nå for å oppnå en bedre konsekvens i fremtiden – to vanlig diskuterte eksempler er tungtvannsaksjonen og Hiroshima. Et argument er godt hvis det er holdbart og relevant, og et etisk argument er holdbart og relevant hvis det kan vise til en veldig god konsekvens som kan oppnås med veldig høy sannsynlighet. Hva er da den mest fornuftige kritikken av folk som vil bruke himmelforestillinger til å legitimere det å påføre andre mennesker lidelse? Det er å vise til usikkerhet: fremtiden er usikker og etterlivet er usikkert. Vi kan ikke vite at det faktisk blir godt eller at vold er veien dit, og derfor har slike argumenter lav holdbarhet og lav relevans. Dette bør vi hjelpe folk til å forstå før de blir lurt av ideologi eller religion til å handle ondt.

Religioner.no-lenker:

I «Meninger» presenteres mangfoldet av meninger i tros- og livssyns Norge og Norden. Ytringene gjenspeiler enkeltpersoner eller organisasjoners meninger, og er derfor ikke konfesjonelt- eller politisk nøytrale.

 , , , ,

  • Tommy Aleksander Karlsen

    «for hva skulle være begrunnelsen for at mennesker har lik og ukrenkelig verdi i en gudløs og tilfeldighetsstyrt verden?»

    Er han seriøs? Hvorfor i all verden skulle ikke ateister ønske sin familie, venner og alle mennesker alt godt? Man trenger jo ikke troen på en Gud for å være en moralsk person eller ønske at andre skal ha det bra. Man trenger en ok oppvekst og et ønske om at alle rundt seg skal ha det bra. Det er noe de fleste mennesker ønsker og det skyldes verken troen eller fravær av troen på Gud.

    Hitler var sannsynligvis katolikk, ikke ateist. Stalin var definitivt ateist, men hadde utførte ikke sine drap i den guden som ikke eksisterer sitt navn. Det var ikke hans fravær av tro på Gud som drev han. Han hadde tydeligvis vrangforestillinger. På samme måte som man ikke kan konkludere at en kristen dreper bare fordi han er kristen kan man heller ikke konkludere at en ateist dreper fordi han/hun er ateist. Når det er sagt har religion vært en direkte årsak til at millioner av mennesker har blitt drept rett og slett fordi de har hatt feil tro (drept i Guds/Allahs navn). Aldri i historien har man sett dette antall mord p.g.a. mangel på tro.

    Ellers er det jo litt rart at Norge som er et av verdens minst religiøse land, hvor under 2% går i kirken på en vanlig søndag og de fleste av medlemmene i den norske kirke ikke tror på Gud, er et av verdens tryggeste og beste land å bo i hvis man trenger troen på en Gud for å være et moralsk menneske?

    Burde ikke ateister vært overrepresentert i fengsel hvis det var slik at fravær av tro på Gud gjør deg umoralsk? Det er det jo ikke (heller ikke når man tar hensyn til forholdstall mellom troende og ikke-troende)

  • Jørgen Henriksen

    Jøss…

    «Hitler, Mao og Stalin stod bak drap på flere titalls millioner. Det moralske resonnementet bak å skulle virkeliggjøre disse visjonene var at ved å drepe noen nå vil så mange få det bedre senere, som gir god mening i en moral som fokuserer på mengde nytelse, for hva skulle være begrunnelsen for at mennesker har lik og ukrenkelig verdi i en gudløs og tilfeldighetsstyrt verden?»

    For det første: Hva i alle dager har dette egentlig med ateisme å gjøre? Ateisme er fraværet av en gudetro. I tillegg til at i hvert fall Hitler ikke var ateist, så har det eventuelle fraværet av gudetro ingen ting med deres ondskap å gjøre, og kan i hvert fall ikke sies å være årsaken til at de handlet som de gjorde. Snarere kanskje en opphøying av seg selv til en slags guddom, og en religiøs tilnærming fra sine undersåtter…

    For det andre: Hva skulle begrunnelsen for at mennesker har lik og ukrenkelig verdi i en gudløs verden være? Jeg har lyst til å stille spørsmålet motsatt først, før jeg går inn på et forsøk på svar: er det en tro på at mennesker har lik og ukrenkelig verdi i en religiøs verden? Det har jeg dessverre hittil til gode å se… Det jeg ser er dessverre et svært klart skille mellom «oss» (jeg og andre som tror på det samme som meg) og «dem» (alle andre), som ikke bare har ulik verdi, men også ulike rettigheter og fremtidsutsikter. Nåvel, så til et slags svar, og jeg bruker da menneskesynet humanisme som eksempel (da «ateisme» ikke er et menneskesyn eller et verdigrunnlag, og ikke kan benyttes som om det skulle være det). Om noe, så er humanisme bedre egnet til å gi mennesker lik og ukrenkelig verdi enn religioner. For det første har man ikke det skillet mellom troende og ikke-troende som man alltid har i religioner, for det andre så er selve basisen i humanismen at det menneskelige har en verdi. Ekstremt synliggjort i bruken av ordet «human» i humanisme.

    Det går sikkert an å argumentere mot humanisme på ulike måter, men jeg synes artikkelforfatter bommer kraftig når han blander sammen ateisme og humanisme. Det er to vidt forskjellige ting.