Den nye kirke – ikke lenger ny, men med rosenrød tro på fremtiden
Selv om Emanuel Swedenborg aldri selv etablerte noe eget kirkesamfunn finnes det kirker som bygger på hans lære. Religioner.no feiret gudstjeneste sammen med ett av dem, Den nye kirken, i det idylliske Maridalskapellet.
Av Hans Olav Arnesen
Göran Appelgren er utdannet både som luthersk og nykirkelig teolog og har ansvaret for menighetene i både Oslo og Stockholm
Emanuel Swedenborg (1688-1772) var en respektert, svensk vitenskapsmann i det attende århundrets Sverige. Etter en åndelig krise mottok han mystiske visjoner, først i drømme og deretter i våken tilstand. Disse åpenbaringene skulle danne grunnlaget for en radikal ny teologi. Det førte ham i konflikt med kirken, og har gjort ham mer kjent som mystiker enn som vitenskapsmann. Hans idéer lever likevel videre, og det gjør også kirkene som baserer seg på hans lære.
Den nye kirke
Swedenborg ønsket aldri selv å etablere et konkurrerende kirkesamfunn. Etter hans død tvang en slik løsning seg likevel frem fordi hans tilhengere støtte på sterk motstand innenfor de etablerte kirkene. Den første swedenborgianske kirken ble grunnlagt i Storbritannia, hvor takhøyden var noe større enn i Skandinavia. Til tross for at det kun finnes noen tusen swedenborgianere i verden, har de likevel splittet seg i fire ulike kirkesamfunn. Norske swedenborgianere tilhører Det nye Jerusalems allmenne kirke (The General Church of the New Jerusalem), eller simpelthen Den nye kirken. Man kan argumentere for at Den nye kirke ikke lenger er et treffende navn. Den første swedenborgianske kirken ble grunnlagt i 1787, mens Den nye kirken brøt ut i 1890. Kirkesamfunnet har avdelinger i både Stockholm, Jönköping, København og Oslo. Menigheten i Oslo teller mellom 20-25 personer. Så hvordan arter en swedenborgiansk gudstjeneste seg?
Gudstjeneste i Den nye kirken
Det avholdes kun fire årlige gudstjenester i Den nye kirken i Oslo. I de siste 2-3 årene har disse gudstjenestene blitt avholdt i Maridalskapellet. Ressursmangel er forklaringen på det beskjedne antallet gudstjenester. Presten, Göran Appelgren, har ansvaret også for menigheten i Stockholm som holder gudstjeneste hver søndag. Det er ikke mulig for ham å pendle til Oslo hver uke, men en legmannsgudstjeneste kan bli en løsning for fremtiden.
På overflaten minnet mye om en norsk, luthersk gudstjeneste, men det var også forskjeller. Salmeboken var den samme som brukes i Den norske kirke. Man krevde inn kollekt, men den ble ikke samlet inn under selv gudstjenesten. I stedet stod det en bolle ved inngangspartiet som man kunne legge penger i. Sedler av høy valør vitnet om stor givervilje i den vesle menigheten.
Som i en luthersk menighet bestod gudstjenesten av en blanding av salmesang, tekstlesning og preken. En viktig forskjell var imidlertid at også utdrag fra Swedenborgs tekster var tatt med, nærmere bestemt fra Den himmelske læren.
Søndagens gudstjeneste var en nattverdsmesse. Det ble ikke brukt oblater under nattverden, men i stedet noe som minnet om et knekkebrødaktig rugbrød. Nattverdsbrødet ble brutt opp av presten under selve gudstjenesten. Man tok selv med en særkalk, drikkebeger, opp til alterringen hvor presten helte vin fra alterkalken og velsignet dem som mottok nattverden.
Selv om menigheten ikke var stor så det ut til at rekrutteringen i form av naturlig reproduksjon var sikret. Det var en stor andel barn under gudstjenesten. Om lag en fjerdedel av deltagerne var under ti år. De ble tatt godt vare på. Faktisk var det egen barnepreken rettet spesielt mot dem. Den bygget på en lesning av Johannes 5:1-9. Fortellingen handler om en lam mann som ventet på å få dykke seg i en helbredende kilde ved Betesda, men som ikke slapp til fordi han var lam. Jesus bad den lamme mannen plukke opp sin matte og gå, for han var helbredet. Presten illustrerte dette for barna, dels gjennom å vise frem fargerike tegninger av den lamme mannen, men han brukte også andre helpemidler. Appelgren påpekte at vi alle kan være ”lamme” i blant, og ha behov for hjelp. En mobiltelefon illustrerte dette poenget. Presten kunne ikke snakke i den ettersom den var skrudd av. Men ett av barna visst råd: man måtte selvfølgelig skru den på. Slik barnet kunne veilede presten til å få liv i telefonen kan også Jesus hjelpe oss når vi er usikre, eller ”lamme”.
Selv om barna ble viet stor oppmerksomhet var foreldrene raske med å bære barna ut av kirkerommet når de begynte å gråte og forstyrret gudstjenesten. Også dette er en kontrast til Den norske kirke hvor det i mange menigheter er stor toleranse for barnegråt. Kanskje litt for stor, vil noen si.
Selv om nyåndeligheten har mye å takke Swedenborg for var det ikke mye ved gudstjenesten som minnet om nyåndelige ritualer, som eksempelvis lystjenester. Tvert i mot virket liturgien, med unntak av barneprekenen, mer konservativ enn den som benyttes i Den norske kirke. Vi fikk siden forklart at den i sin tid ble lånt fra Den anglikanske kirke. Ettersom Swedenborg aldri hadde til hensikt å etablere noen ny kirke utformet han heller aldri noen egen liturgi.
En overraskende demonstrasjon av fromhet fant sted under bønnen. Menigheten reiste seg fra stolene sine og knelte på gulvet mens de ba. Det harde tregulvet i Maridalskapellet er ikke nådig mot knærne, og selv tok jeg meg selv i å være takknemlig over at Fadervår ikke er lengre enn den er.
Kaffe og kaker
Etter gudstjenesten var det tid for kaffe og kaker. Med unntak av pastor Göran Appelgren var det ingen som ønsket å bli fotografert eller få sitt navn i artikkelen, men alle var svært gjestfrie og snakket åpent om sitt forhold til religion generelt, og Den nye kirkens lære spesielt. Ett viktig tema i prekenen var betydningen av kirken, men hvordan harmonerer det med de lave medlemstallene i Den nye kirken?
Göran Appelgren forklarte at det ville vært fint med en større kirke. Likevel har man i Den nye kirke en annen definisjon av hva kirken er. Kirken er til dels en åndelig tilstand hvor viljen og fornuften er i harmoni med hverandre. Slik kan kirken i sin minste form være én person. Men naturligvis også et fellesskap av mennesker som er i harmoni med seg selv og hverandre. Swedenborg vektla åndelig utvikling, men man går ikke alle i samme takt på sin åndelige reise. Appelgren vektla derfor betydningen av ikke å dømme andre som befinner seg i et annet stadium av åndelig utvikling. Appelgren illustrerte dette gjennom swedenborgske årstidsmetaforer, som sommer- og vintertilstander.
Den nye kirke er lite opptatt av både denominasjonsskiller og religionsskiller. Ifølge Swedenborg ville alle som fulgte sin religions etiske retningslinjer komme til himmelen. Selv for ikke-religiøse synes det å være håp. Gud ønsker mennesket alt godt, og har derfor gitt oss samvittigheten som en veileder. Lytter man til den er man trygg på en god skjebne i det hinsidige. Velger man å kommunisere direkte med Gud får man ytterligere hjelp. Lengre enn dette kan ikke Gud gå uten å frarøve oss vår frie vilje. Noen mennesker benytter seg av den frie vilje til å handle i strid med sin samvittighet og med Guds røst. Swedenborg avviser altså ikke eksistensen av ondskap, slik enkelte nyåndelige gjør. Mennesker som handler ut ifra egoisme og ondsinnethet blir djevler i det hinsidige. Dette er ikke en straff, men et valg den enkelte tar. Et ondsinnet menneske vil rett og slett ikke trives sammen med angeliske vesener i det hinsidige, ifølge Appelgren. Å være i selskap med andre djevler er likevel heller ikke en behagelig måte å tilbringe evigheten på.
Appelgren fortalte videre at verden nærmest uvegerlig går i en positiv retning. Den endelige dommen ligger nemlig ikke foran oss, men er allerede overstått. Jesu tilbakekomst var aldri ment å være en fysisk begivenhet. I stedet åpenbarte han seg for Swedenborg i visjoner og drømmer. Guds lys kom på dette tidspunktet inn i verden, og inn i menneskets bevissthet. Dette forklarer de mange fremskrittene vi har opplevd siden 1700-tallet. Ikke bare i form av teknologi og vitenskap, men også innenfor menneskerettigheter og gjennom sosiale fremskritt. Også de uinnvidde tar altså del i den nye tiden, og høster fordelene av den. Kanskje kan denne inklusivismen forklare hvorfor de swedenborgske kirkene er så små? Behovet for å misjonere ut ifra nestekjærlighet blir nødvendigvis mindre når Guds gaver, selv i dette livet, ikke er reservert dem som har den rette konfesjonelle tilhørigheten.
Trøst for de etterlatte
Ett av samtaleemnene rundt kaffebordet var Sigrid-tragedien. Flere hadde latt seg bevege både av leteaksjonen, og av støtten foreldrene fikk etter at Sigrid ble funnet. En kvinne, som ønsket å forbli anonym, skulle likevel gjerne ha sagt noen støttende ord til foreldrene. Selv hadde hun mistet sin bror i et grusomt mord i Sør-Afrika, men hun fant trøst i at Swedenborg har beskrevet hva som vil skje med de avdøde. Sigrid vil bli møtt av to kjærlige engler som vil ønske henne velkommen til det åndelige himmelriket. De siste smertefulle øyeblikkene vil bli visket bort. Selv om kvinnen hadde aldri så lyst til å komme med trøstende ord ønsket hun ikke å trenge seg på. Lys og blomster fikk rekke.
Arven fra Swedenborg
I et kvart årtusen har Emanuel Swedenborg øvet stor innflytelse på religionshistorien. Ikke minst har nyåndeligheten mye å takke ham for. Forestillinger om en ny tid, med nye muligheter for menneskeheten, er sentral i nyåndeligheten. Det samme er forestillingen om en slags åndelig evolusjon, muligheten for å kommunisere med den åndelige verden, og tanken om at engler en gang har vært mennesker. Swedenborg tegnet et detaljert kart over det åndelige kosmos. Franz Anton Mesmer (1734-1815) skapte en teknikk for å kommunisere med denne åndelige verden gjennom mesmerismen, og uten disse to mennene fra det attende århundret er det vanskelig å forestille seg hvordan det religiøse landskapet i dag ville sett ut. Det er likevel også betydelige forskjeller mellom swedenborgianere og dagens nyåndelige, både i riter og lære. For eksempel har man et syn på kjønnsrelasjoner som kan virke relativt konservativt i dagens Skandinavia. Kvinner og menn, ble jeg fortalt, er likeverdige, men ikke like. I stedet kompletter kjønnene hverandre, og barna bør få være hos sine mødre til de er om lag fire år gamle.
Om du ønsker mer informasjon om Swedenborgs lære er ett av hans hovedverk, Himmel og helvete, nå utgitt på norsk. Du kan også delta i et e-postbasert læringsprogram kalt Basis. Mer informasjon om dette finner du på Den nye kirken i Norges hjemmeside.
Enda bedre er det likevel å dra på en gudstjeneste i Den nye kirken. Gudstjenestene er åpne for alle, men ettersom menigheten er så liten vil det være høflig om man sier ifra at man kommer. En måte å gjøre det på er å legge igjen en beskjed på Den nye kirkens facebookside. Der kan du også finne ut når gudstjenestene avholdes.
Besøker du Den nye kirken vil du neppe oppleve noen aktiv misjonering, men i stedet vil du møte vennlige og imøtekommende swedenborgianere som villig deler med deg sitt syn på denne verden, så vel som den neste.
Religioner.no lenker:
Lenker: