Hva er buddhisme?
Torkel Brekke skildrer verdens tredje største religion på 144 små sider. Det fungerer riktig bra.
Tekst og foto av Hans Olav Arnesen
Professor Torkel Brekke med boken “Hva er buddhisme?”
Professor i religionshistorie ved UiO, Torkel Brekke, er en særdeles produktiv fagbokforfatter. Særlig med tanke på at han som førtitreåring ennå er en ung mann med brorparten av sin akademiske karriere foran seg. Nå er han aktuell med boken “Hva er buddhisme”, en kort og kompakt innføring i verdens tredje største religion.
Eldorado bokhandel
Torsdag (6.2.) var han på plass i nordens største bokhandel i Eldorado kinos gamle lokaler, for å fortelle om boken til et lite, men engasjert publikum.
Brekke valgte å innlede foredraget ved å snakke om buddhismeforskningens dype røtter i Oslo. En norsk pioner innenfor denne forskningen var Sten Konow, som var professor i indiske språk og historie ved universitetet i Kristiania fra 1919 til 1937. Konow reiste rundt i India og oversatte buddhistiske innskrifter. Ikke minst var han opptatt av søyleinnskriftene til den mest berømte buddhistiske herskeren kong Ashoka, som i sin tid hersket over et imperium som var større enn dagens indiske republikk. I boken sammenligner Brekke Ashokas betydning for buddhismen med den rollen Konstantin den store spilte for kristendommen.
En annen mann som har gjort Oslo til en viktig by innen buddhismeforskningen er Martin Schøyen. Han brukte sin betydelige, arvede formue til å kjøpe inn buddhistiske tekster. Det resulterte i en av verdens aller største samlinger, hvorav de eldste tekstene stammer fra 500 tallet e.Kr. Når disse tekstene i dag stilles ut, for eksempel i Bangkok, kommer det opp i mot en halv million besøkende, inkludert de kongelige, for å se på dem, fortalte Brekke.
Den vestlige forskningen på buddhismen har, ifølge Brekke, hatt stor betydning for hvordan så vel vestlige mennesker som buddhistene selv ser på sin tradisjon. Selve betegnelsen buddhismen var ikke i bruk i noe språk før midten av 1800-tallet.
En mann skiller seg ut blant de vestlige forskerne fra denne tiden. Friedrich Max Müller var ikke bare en fremragende filolog, men også den komparative religionsvitenskapens grunnlegger. Han var forøvrig å regne som en av de aller første akademiske “superstjernene”, ifølge Brekke. Ikke minst fordi han laget en storslagen bokserie om Østens hellige tekster, inklusive de buddhistiske, i engelsk oversettelse.
Blendavasking av buddhismen
Denne tilgjengeliggjøringen av de buddhistiske tekstene spilte en vesentlig rolle i den gryende romantiseringen av buddhismen, forteller Brekke. Mange i Vesten, også forskere, var opptatt av Asia og det orientalske på et personlig så vel som et akademisk grunnlag. Kristendommen var i krise, ikke minst takket være Darwins utgivelse av “Om artenes opprinnelse” i 1859. Man fikk et behov for å lete etter åndelige sannheter utenfor Europa. Kunne buddhismen være svaret? Hadde man funnet en “vitenskapelig” religion med årtusenlange røtter?
Mange ønsket i hvert fall at buddhismen skulle være det, noe som førte til det Brekke kaller en “blendavasking” av buddhismen, hvor folkereligion og magi ble skrellet bort til fordel for en intellektualisert versjon av religionen som syntes å være i samsvar med de seneste vitenskapelige teoriene i viktoriatiden. Både vestlige forskere og buddhistiske misjonærer til Vesten bidro til å befeste dette inntrykket.
Publikum hadde anledning til å stille spørsmål underveis i foredraget, og en av dem som benyttet anledningen var selveste Eldorado-gründeren, Christian Skrede, som lurte på hvordan kolonimaktene hadde påvirket buddhismen?
– Mange av de moderne ideene i den moderne buddhismen er et resultat av vestlig tenkning om hva buddhismen er. Mange av de sentrale lederne leser og får mye av sin kunnskap om buddhismens historie fra vestlige bøker. Det skjer mye i buddhistenes oppfatning av seg selv i denne perioden, forklarte Brekke.
Har mindfullness i Vesten lenger noe med buddhismen å gjøre?
Et produkt bokhandelen, ifølge Skrede, selger mye av er bøker om mindfullness meditasjon. Brekke påpekte at det finnes en del studier som viser at denne meditasjonsteknikken har en rekke heldige effekter, men selv er han skeptisk til disse studiene. Blant annet fordi det finnes metodologiske svakheter ved dem. Spørreundersøkelsene tar eksempelvis ikke høyde for at folk er mer tilbøyelige til å svare bekreftende på at de har fått en effekt av øvelsene dersom de føler at de har investert egne ressurser i meditasjonen.
En scientolog i publikum var interessert i å vite hvorfor professoren trodd folk brukte slike teknikker dersom de ikke har noen effekt?
– Se her: Du lever et hektisk liv, sett deg så ned og vær helt stille i tjue minutter hver morgen eller spaser en veldig langsom tur i parken. Det er klart det fungerer, mener Brekke. Det har likevel ikke lenger noe med buddhismen å gjøre når teknikkene brukes på denne måten.
En del munker er skeptiske til bruken av mindfullness eksempelvis i næringslivet, fortalte Brekke. Men finnes det også deler av klostervesenet som bidrar til mindfullness “industrien”?
– Ja, det gjør det absolutt. Det er mye penger i disse organisasjonene også.
En kvinnelig buddhist i publikum påpeker at heller ikke hun, og den skolen hun tilhører er opptatt av nirvana, men i stedet fokuserer på å gjøre dette livet så godt og lykkelig som mulig. Det er heller ikke noe nytt, og har røtter tilbake til 1200-tallets Japan, forteller hun.
Brekke kjenner til fenomenet, men mener likevel at dette i all hovedsak er en moderne måte å praktisere buddhisme på. Det klassiske målet i buddhismen er tross alt å løsrive seg fra denne eksistensen, og den evige sirkelen av gjenfødsler, samsara.
En viktig utvikling i vår tid er at det klassiske skillet mellom lekbuddhister på den ene siden, og munker og nonner på den andre, er i ferd med bli mindre tydelig i moderne tid. Tidligere var de åndelige teknikkene noe som først og fremst ble praktisert innenfor klostervesenet, men i vår tid har vi fått en veldig stor bevegelse av vanlige menn og kvinner som mediterer og leser buddhistiske tekster, såkalte “nattbordsbuddhister”, som det kalles i boken.
– Det er veldig moderne, fastslår Brekke.
En annen positiv fordom mange i Vesten har om buddhismen er at det er en ualminnelig fredsæl religion. Er det riktig?
– Det er nesten så jeg ikke vil si noe om det ettersom mye av min tid som forsker har blitt brukt på å se på buddhismen og konflikter, svarer Brekke. – I kolonitiden fikk vi en bølge av det vi kan kalle politisk buddhisme. Før dette var ryggraden i buddhismen klostervesenet, som var apolitisk, forklarer Brekke. Han mener dette skillet mellom den lekbuddhistiske kongemakten og det politisk nøytrale klostervesenet ble forstyrret i kolonitiden.
– Dette endret seg blant annet fordi den innfødte kongemakten forsvant da europeerne tok over. Da fikk man en helt ny og nasjonalistisk buddhisme, blant annet i Burma, Sri Lanka og Thailand. I dagens Burma finnes det tilstander som minner om etnisk rensning, og i disse konfliktene spiller buddhistiske klostre som institusjoner en viktig rolle. Mange arbeider for fred, men man har også ekstremistiske buddhistiske bevegelser. Særlig i Burma og Sri Lanka. Denne ekstremismen er ikke bare retorisk, men resulterer også i voldelige aksjoner.
En reisevennlig innføring i verdens første verdensreligion
Etter å ha hatt “Hva er buddhismen?” som mitt litterære reisefølge over helgen er det fristende å si noe om bokens format. Som alle bøkene i Universitetsforlaget hva er-serie er den liten og kompakt, og passer godt enten i jakkelommen, eller i baklommen din. Det gjør at du kan lese deg opp på buddhismen både på trikken, eller når du tar deg en vaffelpause i marka.
Hva angår innholdet gir boken en kort og god innføring i buddhistisk lære og praksis, religionens historie, utbredelse og ulike retninger.
Den estetiske dimensjonen ved buddhismen er derimot nesten helt fraværende i boken. Buddhastatuer, stupaer, mandalaer og relikvier er viet noen setninger hver, her og der. Boken er da heller ikke illustrert overhodet. Noe må man utvilsomt velge bort når man skal forsøke å gi et oversiktsbilde over en mangfoldig tradisjon som, ifølge Brekke, er “verdens første verdensreligion”.
Til tross for at han har liten plass til rådighet klarer Brekke å få plass til en del stoff som trolig er nytt for mange. Ikke minst vil refleksjonene rundt Vestens bilde av buddhismen trolig få mange til å tenke igjennom sine egne fordommer. At de i buddhismens tilfellet ofte er positive fremfor negative, som tilfellet kanskje er for islam, gjør dem ikke sanne.
Alt i alt er “Hva er buddhisme” en nyttig og leseverdig bok, både for lavere grads religionsstudenter, religionslærere, og alle som ønsker å skaffe seg et overblikk over den eldste av de store universelle frelsesreligionene.