Radikale i Jesu navn
Syttitallet var et radikalt tiår. Det bar også den kristne vekkelsen preg av.
Av Hans Olav Arnesen
“Jesusvekkelsen – en fortelling fra syttitallet” lanseres denne uken på Vårt Land-forlag. Boken er skrevet av Peter Svalheim. Den motkulturelle bevegelsen på 60- og 70-tallet var mer mangfoldig enn det ofte gis inntrykk av og denne boken tar for seg den radikale kristne vekkelsen som fant sted i denne perioden.
Under kan du lese en smakebit av bokens første kapittel, med vennlig tillatelse fra Vårt Land Forlag.
Det foregår store ting i Amerika for tiden
Mai 1971: Den svenske pinsehøvdingen Lewi Pethrus kommer hjem etter et halvår i USA. Han er full av begeistring over det han har sett og hørt og fyller sin egen avis, svenske Dagen, med rapporter og inntrykk. Den norske, kristelige dagsavisen Vårt Land trykker en artikkel sakset fra sin broderavis og sender ut følgende melding til sine lesere 22. mai: «Lewi Pethrus hjem fra Amerika: ‘Vi ser nå den mektigste åndsvekkelse i historien!’»
Dette er en av de første omtalene i norske medier av dette nye, merkverdige som holder på å skje der vest.
Den største åndsvekkelsen i historien. Ikke et forbehold for kirkens første århundre, ikke engang for kirkehistoriens eget Big Bang – pinsedagen år 33 da den kristne kirken ble til og tallet på disipler økte fra 12 til 3000.
Pethrus skildrer hvordan små grupper av «hippies» står på nesten hvert gatehjørne i verdensbyen Los Angeles og leser fra Bibelen, samtaler om religiøse spørsmål og vitner for de forbipasserende. Det «syder og koker av nye åndsutgytelser». Alt fra pinsekirker til Den katolske kirken omfattes av en gjennomgripende fornyelse. Han spår at åndsutgytelsen vil gå videre fra USA til hele verden. «Jeg ser dette som en direkte oppfyllelse av Joels profeti», proklamerer han. Det Pethrus sikter til er et av de mest eggende utsagnene i Det gamle testamentet: «En gang skal det skje at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de gamle skal drømme drømmer og de unge skal se syn. Selv over slaver og slavekvinner vil jeg i de dager utøse min Ånd.»
På 1960- og 70-tallet gjennomgikk Vesten en kulturrevolu – sjon. Motkulturene sprang fram med sine kampsanger, protesttog og fargerike paroler. Hippiebevegelsen kom til med sin flower-power-utopi. Utopien kollapset. Og midt i det hele ble verden vitne til fremveksten av nok en bevegelse: Jesusvekkelsen. Freakere fortalte om et personlig møte med Jesus og brukte Apostlenes gjerninger som brukerveiledning til livet.
Bevegelsen bredte seg med storm i kastene. Kirkeledere spådde at dette ville bli den største, kristne vekkelsen noensinne. Den var på alles lepper, også i Norge. Riksmediene spekulerte i når fenomenet skulle komme til Norge og kunne tilslutt slå fast under store overskrifter: «JESUSREVOLUSJON NÅR NORGE».
Jesusvekkelsen levde side om side med andre sosiale, politiske eller religiøse vekkelser som preget landet på 1970-tallet. Men hvor kom den egentlig fra, og hvor ble det av den?
Likte du det du leste? Boken kan kjøpes på Vårt Land Forlag. Du kan også diskutere fenomenet på bokens facebookgruppe.