Bibelmannen – en kristen superhelt ordner opp
Bibelmannen henter styrke fra Skriften og troen fremfor gammastråler, radioaktive edderkopper eller muterte gener.
Av Hans Olav Arnesen
Bibelmannen i TV-serieversjon. Bibelmannens rustning har en bibelsk forankring. Nærmere bestemt Paulus brev til efeserne.
De fleste mennesker som har vokst opp i etterkrigstidens Vesten har formodentlig et forhold til superhelter. De har krefter som vanlige mennesker kun kan drømme om og i en velsignet enkel dikotomisering av menneskeheten i en god og en ond del stiller superheltene sine formidable krefter til rådighet for den gode siden. Selv om det også finnes rikelig med unntak fra denne regelen kan man kanskje likevel kalle superheltuniversene for en slags moderne versjoner av den manikeiske forestillingen om Lysets og Mørkets rike.
En slik moralsk dualisme finner vi også i flere av de store verdensreligionene, og derfor er det kanskje ikke så rart at man ender opp med religiøse varianter på superhelttemaet? Vi har tidligere skrevet om de islamske superheltene, «De 99», men også de evangeliske kristne har sin superhelt, «Bibleman». Mens De 99 trekker sin styrke fra islamsk kunnskap bevart i 99 spesielle edelsteiner trekker den kristne superhelten, «Bibelmannen», sin styrke fra Bibelen og fra sin tro.
Superhelter var mer moraliserende i gamle dager, men Bibelmannen holder tradisjonen i hevd også i det tjueførste århundret. Her blir han imidlertid irettesatt av sitt sidekick fordi han har latt seg provosere til å miste besinnelsen. Bibleman.com
Bibelmannen skiller seg altså ut ifra den typiske superhelten, som ofte får sine overmenneskelige evner gjennom mislykkede vitenskapseksperimenter. Den fryktelige Hulken får sine evner gjennom gammastråling, Edderkoppen ved å bli bitt av en radioaktiv edderkopp, eller De fantastiske fire gjennom å bli utsatt for kosmisk stråling etter en tur til verdensrommet.
Ifølge den britiske sosiologen, Simon Locke, symboliserer disse superheltene vårt ambivalente forhold til en moderne vitenskap som både trygger og truer oss. Også superskurkene får gjerne sine evner gjennom uintenderte konsekvenser av eksperimentell vitenskap, og ikke sjelden bruker de også vitenskap i forsøket på å utføre sine onde planer om å erobre eller utslette verden.
Heldigvis seirer Bibelmannen hver gang og Satans superskurker må bestandig se seg slått.
Det er imidlertid ingen ambivalens å spore i Bibelmannens forhold til sin tro og til Skriften. Hans forhistorie har lite til felles med øvrige superhelters og minner snarere om et typisk evangelisk frelsesvitnesbyrd, som man kan oppleve å høre i en hvilken som helst evangelisk kristen forsamling. «Miles Peterson», som er Bibelmannens «sivile» navn, er en vellykket mann som har alt man kan forvente i form av status, penger og suksess. Likevel er livet hans tomt og han havner i en eksistensiell krise.
Det løser seg imidlertid da han finner en Bibel. I det han oppdager kraften som ligger i Skriften får han overmenneskelige evner og dedikerer livet sitt til å bekjempe synd, tvil og ondskap. Bibelmannen slåss når han må, med en slags lyssabel som minner mistenkelig om våpnene jediridderne i Star Wars filmene bruker, men først og fremst kjemper han med ord.
At kampen først og fremst er åndelig og ikke fysisk ser man også på hvilke fiender Bibelmannen bekjemper. «Shadow of Doubt» (Tvilens Skygge), «Gosssip Queen» (Sladderdronningen), «Prince of Pride» (Hovmodets Fyrste) og andre inkarnasjoner av det onde som forsøker å korrumpere mennesket ved å så tvil, eller ved å føre mennesket på avveie ved eksempelvis å bruke en «egoismestråle». Heldigvis seirer Bibelmannen hver gang og Satans superskurker må bestandig se seg slått.
«Shadow of Doubt» er en av superskurkene Bibelmannen må bekjempe. Kanskje vil det være like riktig å kalle ham en demon?
Bibelmannen har blitt solgt i form av videoer, et videospill og omreisende forestillinger. Selv om Bibelmannen er svært så bibeltro har konseptet blitt kritisert fordi det av og til inkluderer vold. Bibelmannen er nemlig ingen pasifist og tyr til lyssabelen sin, eller «Åndens sverd», når det er nødvendig.
Det er vel heller tvilsomt om Bibelmannen noengang vil få noe gjennombrudd i massekulturen, men det finnes formodentlig et marked for skriftro actionhelter blant evangeliske kristne amerikanere og bekymrede foreldre. Den veldige suksessen til endetidsbøkene, «Left behind» er et godt eksempel på at også dypt troende kristne har en hunger for dramatisk spenningsunderholdning, selv om akkurat disse brutale bøkene og filmene neppe egner seg for barn.
Bibelmannen retter seg mot et meget ungt publikum, men det finnes også kristne superhelter som passer bedre for tenåringer. Selskapet «Christian Knight Comics» utgir tegneserier som minner mer om «vanlige» superhelter og har karakterer som «Christian Knight», «Mr Christian» og «Desert Fury» i porteføljen av helter. På sin hjemmeside beskriver de sitt formål slik:
«Christian Knight Comics formål er ganske enkelt: Å oppmuntre, inspirere og opplyse kristne gjennom våre helter, og å avdekke ondskap, synd og fordervelse gjennom skurkene, i fortellinger som er spennende, actionfylte og informative.»
Superhelter og vitenskap
Dersom du er en vitenskapsentusiast har du kanskje lurt på det vitenskapelige grunnlaget bak enkelte av heltenes «skapelsesberetninger». Det er du i såfall ikke alene om og Louis H. Gresh og Robert Weinberg har derfor skrevet boken, «The Science of Superheroes». Her gjennomgår de forklaringene på hvordan heltene har fått kreftene sine og vurderer hvorvidt disse holder mål. Et artig prosjekt som minner litt om norske forskeres forsøk på å forklare hvordan julenissen kan utføre sine plikter med de umulige rammene som tid og rom setter for arbeidet hans.
Religioner.no lenker:
- Islamske superhelter skal redde verden
- Animasjon og religion
- Dommedag er avlyst, men ikke på lerretet
Lenker: