Er bestialsex egentlig så galt?
Er det galt å ha kjødelig samkvem med andre arter? Ja, sier Moseloven. Nei, sier prominente medlemmer av den greske og norrøne gudeverdenen.
Av Hans Olav Arnesen
Zeus kopulerer med Leda i svaneform
Er det greit å hygge seg med dyrene på måter man ellers helst forbeholder partneren sin? De aller fleste av oss vil nok svare et rungende nei til dette spørsmålet, men den danske vitenskapsnettsiden videnskab.dk forsøker å utfordre denne holdningen.
Danskene har ennå ikke forbudt denne praksisen, selv om det har vært fremmet lovforslag flere ganger. I Norge, Tyskland og Storbritannia er det imidlertid ulovlig å fornikere med andre arter. I følge Dyreetik.dk var det tidligere forbudt også i Danmark under lovgivningen på 1500- 1700- tallet, og overtredelser ble straffet hardt med oppfinnsomme avrettingsmetoder.
Videnskab.dk gjør et forsøk på å problematisere det biologiske grunnlaget for å fordømme dyresex på bakgrunn av påstanden om at det er unaturlig, noe det i likhet med en rekke andre adferdstrekk som har vært stemplet som avvikende, antageligvis ikke er. Men hva sier religionene om dyresex? Bibelen tar opp dette spørsmålet flere steder, og man skal være svært oppfinnsom om man skal klare å tolke disse tekstene til fordel for bestialsex.
I Andre mosebok, kapittel 22 vers 19, heter det: “Hver den som har omgang med fe skal bøte med livet”.
3 Mosebok 18:23: “Du skal aldri ha omgang med dyr; for da blir du uren. Heller ikke skal en kvinne by seg fram til et dyr og pare seg med det. Det er motbydelig.”
3 Mosebok 20: 15-16: ” En mann som har omgang med et dyr, skal dø, og dyret skal dere drepe. 16 Når en kvinne går til et dyr og parer seg med det, skal du drepe både kvinnen og dyret. De skal dø; det hviler blodskyld på dem.”
Mange dyrevenner vil nok innvende at det er urimelig å ta livet av et umælende dyr bare fordi det har vært fokus for seksuelle tilnærmelser det vanskelig kan avvise, men det sier likevel litt om hvor sterk denne følelsen av uakseptabel grenseoverskridelse må ha vært. Dyret var blitt urent, og selv om tekstene ikke sier noe om dette, er det grunn til å anta at man heller ikke kunne ete det.
Det nye testamentet mangler den jødiske lovens krystallklare påbud og ikke minst forbud, men ettersom man i stor grad så for seg en fortsettelse av den jødiske lovtradisjon er det ingen grunn til å anta at de første kristne jøder så på bestialitetsforbrytelser på noen annen måte enn sine forfedre. Det gjaldt også senere kristne. Under hekseprosessene fra renessansen og fremover ble det klart at mange av kvinnene som ble dømt som hekser hadde blitt forført av Satan i dyreform. Også den opprinnelige diabolske forførelseshandling, som resulterte i syndefallet ble utført av Djevelen i slangeform, selv om dette riktignok aldri resulterte i noen kjødelig forening mellom ham og Eva. Men hva så med islam?
Islam og dyresex
Bestialsex nevnes ikke direkte i Koranen, men noe fiqh-litteratur nevner hvordan man kan rense seg etter å ha hatt samkvem med dyr, noe som tyder på at man i hvert fall kjenner til fenomenet. De fleste religioner er nokså konservative hva angår intimsfæren, men selv om seksuelle handlinger mellom mennesker og dyr er forbudt, så gjelder dette naturligvis ikke for gudene. Av den grunn er det utallige skildringer av foreninger mellom mennesker og guder i dyreform. Vi skal se nærmere på noen av de mest kjente.
Zeus var ikke alltid noen gentleman
Gresk mytologis førsteelsker, Zeus, tok flere ganger dyreham for å forføre kvinner han hadde lyst på, som da han i svaneham tok møydommen til Leda (avbildet øverst), på hennes bryllupsnatt før hun hadde rukket å dele seng med sin ektemann. Nymfen Aigina ble bortført av Zeus i ørneform, Antiope tok han med makt i form av en satyr, halvt mann halvt geit. Da han ble betatt av Europa valgte han å bære henne bort i okseform. Mange av Zeus barn ble unnfanget av guden mens han var i dyreham, men han tok også mange andre former, og stjal også sine konkurrenters identitet fra tid til annen. Alexander den store skal være et resultat av en Zeus i slangeham som hadde et eventyr med kong Filips dronning.
Mannlig gud blir mor
Sleipner kan neppe sies å ha vært noe kjærlighetsbarn.
En annen kjent hamskifter, fra norrøn mytologi, er guden Loke. En av de underligste fortellingene om bestialske foreninger mellom guder i dyreham og dødelige skapninger, er fortellingen om hvordan Loke ble “mor” til Sleipner. I Gylfaginning beskrives unnfangelsen av denne åttebeinte gangeren til Odin. Gudene trenger å befeste sin bolig, Åsgard, med murer og har inngått et veddemål med en jotunbyggherre som de tilsynelatende umulig kan tape. Jotunen må nemlig utføre arbeidet uten hjelp av andre menn og innenfor tidsfristen den første sommerdagen, ellers får han ingen lønn. Den eneste han har til å hjelpe seg i arbeidet er hesten, Svadilfare. Dessverre for gudene er denne hesten et ualminnelig arbeidsjern, og gudene ser ut til å kunne tape veddemålet tross alt. Det innebærer at jotunen kan få både gudinnen Frøya til brud, og Solen og Månen som medgift. Gudene legger nå ansvaret på Loke for å hindre jotunbyggherren i å vinne veddemålet. Det gjør han ved å skifte ham til ei vakker hoppe, og slik distrahere den flittige hingsten fra sitt arbeid.
Den påfølgende hyrdestunden resulterer i at Loke nedkommer med hesten Sleipner, som blir Odins trofaste ridedyr. Denne fortellingen var nok ikke minst ment å være underholdende, og kunne sikkert lokke frem mang en god latter dersom den ble dyktig fremført av en dreven forteller.
Selve bestialiteten som handling får nok likevel de fleste av oss til å reagere med vemmelse fremfor latter. Hvorvidt Videnskap.dk kan påvise at dette skillet er kulturgitt fremfor naturgitt vil neppe gjøre mye for å endre på det.