Kan kristne organisasjoner være livssynsåpne?
Kan en organisasjon være både kristen og livssynsåpen? Vi har spurt ulike trosbaserte organisasjoner om hva de tenker om bruken av begrepet livssynsåpen.
Av Silje J. Skogvang

Begrepet “livssynsåpen” er blitt populært, men blir det i blant brukt feil? Digitalfaksimile fra www.kirkensbymisjon.no
«Vår diakoni kjennetegnes ved at den er livssynsåpen», skriver Kirkens Bymisjon på sine nettsider.
Kirkens Bymisjon betegner både sin organisasjon og sitt diakonale arbeid som livssynsåpent. Ikke alle er enige i at det gir mening for en organisasjon med kristen forankring, som driver diakonalt arbeid, å omtale seg som livssynsåpen.
Hva betyr “livssynsåpen”?
Begrepet, «livssynsåpen», stammer fra «Stålsett-utvalget», som i 2010 ble oppnevnt av Stoltenberg II-regjeringen. Utvalget ble gitt et mandat til å gjennomgå statens tros- og livssynspolitikk, og komme med anbefalinger til forbedringer.
Det resulterte i NOUen «Det livssynsåpne samfunn». Her beskrives det livssynsåpne samfunnet som en motsats til et livssynsnøytralt samfunn.
I et livssynsnøytralt samfunn skyves religioner og livssyn bort fra det offentlige rom, og over i privatsfæren. I det livssynsåpne samfunnet skal landets borgere derimot åpent få leve ut sitt livssyn, fra vugge til grav. Det offentliges oppgave er å legge til rette for at dette.
Begrepet er siden brukt på flere vis. Eksempelvis har begravelsesbyråer i flere år tilbudt livssynsåpen gravferd. I den senere tid har flere organisasjoner som driver med diakoni, altså kirkelige omsorgstjenester, betegnet sitt arbeid som livssynsåpent. Kirkens Bymisjon bruker begrepet i mange sammenhenger, eksempelvis i stillingsannonser, og KFUK-KFUM omtaler sitt eget arbeid som «livssynsåpen diakoni».
Denne bruken av begrepet har vekket reaksjoner. Prost Espen Andreas Hasle har i Vårt land gitt uttrykk for at det tilslører den kirkelige tilknytningen til disse organisasjonene, og Vårt land sier seg enig på lederplass.
«Kirkens Bymisjon bør være tydelige om sin kristne og diakonale forankring», står det i lederen i Vårt Land.
Også Birte Nordahl, generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), har i Vårt Land uttalt seg om denne bruken av begrepet. Hun skriver at«diakoni er et eksklusivt kristent begrep», og at STL ikke anser det som riktig å blande disse begrepene sammen.
«Slik vi i STL benytter begrepet, både politisk og dialogisk, er det ikke forenlig for en organisasjon med en bestemt livssynstilhørighet, nedfelt i formålsparagraf, å omtale seg selv slik. Både kristen og livssynsåpen er en uforenelig motsetning i denne sammenhengen.»
Ikke alle diakonale organisasjoner har tatt begrepet livssynsåpen i bruk. Hvorfor ikke?
Religioner.no har spurt Blå Kors, Frelsesarméen og Caritas Norge om de kunne betegnet seg selv og sitt arbeid som livssynsåpent?

Katrin Solbakken. Foto: Blå Kors
Blå Kors: Har ikke diskutert begrepet
Blå Kors arbeider mot alkohol- og rusmisbruk. Også de er opptatt av å slå fast at deres tilbud er åpne for alle.
«Blå Kors driver diakonalt arbeid. Den diakonale tradisjonen i Blå Kors er mangfoldig og inkluderende. Menneskene som benytter våre tjenester, våre ansatte og frivillige har ulike livssyn og kulturell bakgrunn.
De bruker imidlertid ikke betegnelsen «livssynsåpen» på sine nettsider.
På spørsmål om hvordan Blå Kors stiller seg til dette begrepet, sier kommunikasjonsdirektør, Katrin Solbakken, at de ikke har diskutert dette.
– Det som er viktig for oss er at vi er en diakonal organisasjon og er åpne for alle.

Geir Smith Solevåg. Foto: Frelsesarméen
Frelsesarméen: Ingen «merkelapp»
En annen stor organisasjon med kristen forankring, som driver diakonalt arbeid, er Frelsesarméen. I motsetning til Blå Kors er Frelsesarméen dessuten et eget kirkesamfunn. På sine nettsider er de svært tydelige på at deres omsorgsarbeid også har en åndelig side:
«Gjennom «suppe, såpe, frelse» vil vi vise omsorg for hele mennesket, frelse i dette livet så vel som i det evige.»
Frelsesarmeen ved Kommunikasjonssjef, Geir Smith Solevåg, sier at heller ikke de har diskutert bruken av begrepet livssynsåpen.
– Men det er riktig at vi har en kristen forankring, ansetter uavhengig av livssyn, og betjener uavhengig av livssyn. Selv om vi ikke har brukt en «merkelapp» for å beskrive dette, sier han.
Caritas Norge – Vi er ikke livssynsåpne, men arbeidet er det
Caritas Norge er humanitær organisasjon som har sin forankring i Den katolske kirke. I likhet med Blå Kors og Frelsesarméen, er Caritas medlem av et stort internasjonalt nettverk.
Generalsekretær i Caritas Norge, Ingrid Rosendorf Joys, er særdeles godt kjent med begrepet livssynsåpent. I åtte år, frem til våren 2024, var hun nemlig generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL).
– Vi vil nok ikke bruke begrepet “livssynsåpent” om oss selv, men kunne brukt det om vårt arbeid fordi vi hjelper alle uavhengig av alder, kjønn, legning, politisk overbevisning, religiøs eller annen tilhørighet. Blant våre ansatte – og det gjelder også for våre partnere – finnes det folk med en rekke ulike identiteter og religions eller livssynsmessig tilknytning, sier hun.

Ingrid Rosendorf Joys. Foto: Kai Erik Westergaard
Det er samfunnet, ikke organisasjonene, som skal bli livssynsåpent
– Livssynsåpenhet handler etter vårt skjønn om å lage et rom der den enkelte skal kunne leve ut sin tro eller sitt livssyn uten å bli diskriminert. I samfunnet handler dette om at det ikke bare skal være mulig, men ønskelig at religion og livssyn er til stede på torg og streder, sier Joys.
Derfor mener hun at det å bruke «livssynsåpen» om en humanitær organisasjon ikke oppleves som en tydeliggjøring av organisasjonens identitet. At samfunnet er livssynåpent mener hun, kan derimot styrke en organisasjons mulighet til å operere med utgangspunkt i sin religiøse identitet.
Et adelsmerke ved vårt samfunn
Joys sier at Caritas ikke har noen formening om hvorvidt det er spenninger mellom begrepene diakoni og livssynsåpen, men registrerer at noen opplever diakoni som kristent, sågar luthersk og dermed ikke som naturlig å sammenstille med begrepet «livssynsåpent», mens andre ønsker å gjøre det.
– For oss som en katolsk forankret humanitær organisasjon omtaler vi gjerne arbeidet vårt som «karitativt». Det begrepet springer ut fra det latinske ordet caritas som betyr nestekjærlighet.
Joys mener det er godt at begrepet «livssynsåpen» er blitt så vel ansett og attraktivt, men det passer altså ikke til alt.
– Det livssynsåpne samfunnet er et adelsmerke ved vårt samfunn, men alt som er godt trenger ikke den merkelappen.
Forsidebilde: Foto 1 Mette Randem/Frelsesarmeen. Foto 2 Kai Erik Westergaard, foto 3 Blåkors.