Kan man avgjøre hvilken kommune som er den «mest kristne» basert på tall fra ett enkelt kristent trossamfunn?
Basert på statistikk om årlig gudstjenesteoppmøte hevder NRK at Hægebostad er Norges mest kristne kommune, mens Karlsøy kommune er den minst kristne. Hvor troverdig er en slik «kåring» når man ekskluderer alle kirkesamfunn i Norge utenom Den norske kirke?
Av Hans Olav Arnesen
I en artikkel på NRK.no utpekes Hægebostad i Agder som Norges «mest kristne» kommune. Karlsøy kommune i Troms og Finnmark, ender på bunn. Som utgangspunkt for «kåringen» bruker de statistikk fra Statistisk sentralbyrå om gudstjenestebesøk i Den norske kirke.
Mange vil nok stille seg to spørsmål etter å ha lest artikkelen. For det første, kan man måle graden av kristenhet ut ifra gudstjenesteoppmøte? For det andre, kan man rangere kommunene ut ifra gudstjenesteoppmøte kun basert på tall fra Den norske kirke?
Statistikken NRK baserer seg på viser nemlig kun til deltagelse i gudstjenester i Norges største trossamfunn, Den norske kirke (Dnk). De mange andre kirkesamfunnene i Norge, som er vesentlig mindre, men ofte langt mer aktive, er ikke inkludert. At tallene kun viser til Den norske kirke fremgår av ssb.no-artikkelen, om man leser den grundig nok, men nevnes ikke i NRKs artikkel.
Bilde av et fullsatt kirkerom i Hægebostad kommune. Disse kirkegjengerne ble ikke regnet med av NRK, eller SSB, ettersom de ikke hører til Den norske kirke, men til frimenigheten Betesda Eiken. Foto: Betesda Eiken.
Hvordan måler man kristenhet?
Jan Petter Gysland, ordføfrer i Hægebostad kommune. Foto: hoyre.no
Spørsmålet om hvorvidt det er mulig å gradere kristenhet ut ifra gudstjenesteoppmøte, blir til dels besvart alt i NRKs opprinnelige artikkel.
«Vi kan ikke måle kristenhet på den enkelte person ut fra kirkebesøket», sier sogneprest i Den norske kirke i Hægebostad, Bernt Rune Sandrib til NRK.no.
Mona Benjaminsen, ordfører i Karlsøy, den etter sigende minst kristne kommunen i Norge, synes heller ikke å være enig i at dette er en god måte å måle hvor kristen en befolkning er. Til NRK.no sier hun:
«Vi er spirituelle og åndelige folk, og en stor friluftskommune. For mange kan jo det å gå på tur være en måte å snakke med Gud.»
Religioner.no ringte til Benjaminsens ordførerkollega i Hægebostad, Jan Petter Gysland, for å høre hva han tenkte om NRKs «kåring». Han uttrykte også skepsis til rangeringen.
– Det litt feil å bruke betegnelsen “mest kristne” kommune, tenker jeg. Men det er fint at folk velger å gå i kirken, og at den brukes.
Generalsekretær i Norges Kristne Råd, Erhard Hermansen, er veldig tydelig på at gudstjenesteoppmøte ikke er noe god målestokk på hvor kristen man er.
– Man kan ikke gradere kristenhet. Det eneste det å telle gudstjenestebesøk gir en indikasjon på, er hvor mange som kommer til gudstjeneste. Det sier ingenting om graden av kristenhet, slår Hermansen fast og legger til:
– Jeg har erfaring fra flere steder hvor det er svært mange aktive kristne, med tydelig tro, men hvor frekvensen på gudstjenestebesøk av ulike grunner er lavere.
Kirken(e)s plass i Hægebostad
Mange reagerer altså på gradering av kristenhet generelt, og på å gjøre det basert på gudstjenesteoppmøte spesielt. Like fullt er det flere ting som tyder på kristendommen er viktig i Hægebostad kommune. Foruten at de ligger på topp i gudstjenesteoppmøte i Den norske kirke, er det også en aktiv bedehuskultur i kommunen. Det står i kontrakst til bedehusaktiviteteten i mange andre deler av landet, som har opplevd en sterk nedgang.
– Bedehuskulturen har ofte gått hånd i hånd med Den norske kirke, slik er det også i Hægebostad. Det er i stor grad de samme folkene som bruker kirken og bedehuset, forklarer ordfører Gysland.
Hvordan kan det ha seg at bedehuskulturen ser ut til å ha klart seg bedre i Hægebostad enn mange andre steder?
– Den har klart seg fordi folk har stått på for å bevare den, sier Gysland, som mener både bedehuskulturen og det relativt høye gudstjenesteoppmøte er et gode for lokalsamfunnet.
– Jeg tenker at det er positivt for kommunens del at det skapes arenaer hvor folk kan møtes. Både kirken og bedehuskulturen har bidratt til det.
Den norske kirke er ikke det eneste kristne trossamfunnet i Hægebostad. Frimenigheten, Betesda Eiken, har holdt til i området i 64 år. Deres gudstjenesteoppmøte er ikke inkludert i SSBs tall, eller NRKs artikkel. Deres medlemmer har derfor ikke bidratt til at Hægebostad, ifølge NRK, kan smykke seg med tittelen «Norges mest kristne kommune».
Hva tenker pastoren i frimenigheten, Ingvild Foss Forgård om kåringen som kun er basert på tall fra Den norske kirke?
– Den norske kirken i Hægebostad er kjempeflott, og det er veldig bra at det kommer veldig mange der. Det er veldig positivt. Så tror jeg tallene på gudstjenesteoppmøte i kommunen ville vært enda sterkere dersom tall fra frikirker og bedehus ble inkludert.
Heller ikke pastoren mener det er særlig fruktbart å forsøke å rangere folks “kristenhet”.
– Hvorvidt man er kristen er en personlig ting. Det at det er mange kristne i en bygd påvirker lokalsamfunnet positivt, men det er den personlige troen på Jesus som til sist avgjør om man er kristen eller ikke. Det finnes de som er kristne som ikke går i en kirke. Jeg er veldig glad for de som kommer til kirkene uten en definert tro, men enten med en søken etter tro, eller et ønske om å være en del av fellesskapet.
Hva tenker Foss Forgård om at man i slike sammenhenger bruker betegnelsen «kirken», i bestemt form entall, når man snakker om Den norske kirke?
– Det handler nok mest om at mange folk tenker at det er det (Dnk) som er kirken. Den norske kirke er jo størst. Det handler nok også litt om uvitenhet om aktivitet utenfor Den norske kirke, sier pastor Foss Forgård.
Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd. Foto: Norges Kristne Råd
Høyere aktivitet i andre kirkesamfunn
Den norske kirke er uten sidestykke det største trossamfunnet i Norge målt i antall medlemmer. Ifølge SSB var det 3 472 195 medlemmer i Den norske kirke i 2023. Antallet medlemmer i andre kristne trossamfunn talte 381 059 mennesker. Det er med andre ord mer enn ni ganger så mange medlemmer i Den norske kirke enn i alle de øvrige kirkesamfunnene til sammen.
Skulle ikke det tilsi at det slett ikke er så uvørent å rangere gudstjenesteoppmøte i kommunene ut ifra tall fra Den norske kirke, gitt at de er så kolossalt mye større enn de andre?
Fullt så enkelt er det ikke, hovedsaklig av to grunner. For det første, fordi Den norske kirke andel av den kristne totalbefolkningen ikke er like stor i alle kommuner. Og for det andre, fordi mange av de øvrige kirkesamfunnene har såpass mye større gudstjenesteoppmøte enn Den norske kirke at størrelsesforskjellene et godt stykke på vei utjevnes når man måler på aktivitet fremfor medlemstall.
Den norske kirke (Dnk) er utvilsomt både den største og den mest landsdekkende kirken, men differansen i størrelse er ikke like markant i alle kommuner. Særlig i store bykommuner er mange av dem som ikke er medlem av Dnk enten ikke-tilhørige, eller medlem av et ikke-kristent tros- eller livssynssamfunn. Det er imidlertid også mange som er medlem av andre kristne trossamfunn, hvor medlemmene dessuten er vesentlig mer aktive i menighetslivet enn i Den norske kirke.
I slike kommuner, som eksempelvis Oslo, blir det særdeles galt å måle “kristenhet” kun ut ifra gudstjenesteoppmøte i Den norske kirke, slik Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd forklarer:
– Da jeg begynte i Norges Kristne Råd (2018) var det en kartlegging av gudstjenestebesøk i Oslo. Kun 25 % gikk i Den norske kirke. 25 % gikk i katolske gudstjenester, 25 % i frikirkene og 25 % i migrantmenighetene. Det er med andre ord en kjempestor andel som går til gudstjeneste, men ikke i Den norske kirke.
Det er imidlertid ikke bare i de store bykommunene hvor en stor del av av de årlige gudstjenestebesøkene finner sted i andre kirker enn Den norske kirke.
– I enkelte kommuner er gudstjenesteoppslutningen større utenfor Den norske kirke enn innenfor. Noen steder er frikirkene mer å regne som folkekirker i bygda enn Den norske kirke er, forklarer Hermansen.
På spørsmål om hvilke kommuner det kan dreie seg om, svarer Hermansen:
– Jeg vil tro at Tvedestrand kommune er ett eksempel. Vegårdshei et annet, her valgte 60 % av ungdommene å konfirmere seg i Guds menighet i 2022.
Hermansen er frustrert over det smale referansegrunnlaget mediene benytter seg av når de skriver om trosuttrykk som gudstjenesteoppmøte, dåp og konfirmasjon. Eksempelvis når mediene kun benytter seg av konfirmasjonstall fra Den norske kirke og slår fast at det er en nedgang i kirkelig konfirmasjon. I virkeligheten øker antallet kristne konfirmanter, når man inkluderer tall fra alle kirkesamfunnene.
– Vi holder nå på å innhente tall fra hele Kirke-Norge, fordi vi opplever at vi ikke har nok statistikk som viser helheten. Da blir vi stående med utelukkende Den norske kirke-statistikk, slik som NRK kommer med.
Hermansen har en sterk anmodning til norske medier om å slutte med å sette likhetstegn mellom kristendom i Norge og Den norske kirke.
– Det er viktig at media å ikke bare ser på status i Den norske kirke, men forhører seg med en paraplyorganisasjon som Norges Kristne Råd, for å få et bedre helhetsbilde av situasjonen i Kirke-Norge.
Hermansen mener også det er viktig at mediene er langt mer presise med hensyn til hvor de henter informasjonen sin fra, så vel som måten de ordlegger seg på.
– De bruker for eksempel uttrykket «i kirken.» Men hvilken kirke da? Når jeg bruker begrepet «kirken», tenker jeg på alle kirkesamfunn samlet. Skal vi snakke om Den norske kirke, må vi presisere at vi gjør det.
Hermansen påpeker at kritikken ved denne anledningen ikke kun bør rettes mot NRK, men at heller ikke Statistisk sentralbyrå gjør det tilstrekkelig klart at det kun er tall fra Den norske kirke som presenteres i ssb.no-artikkelen som NRK baserer seg på.