Aktuelt

Mormoner – fremgangsrike og optimistiske, men misforstått

Religioner       |      29/02/2012

Amerikanske mormoner er lykkeligere enn sine landsmenn og ser lyst på fremtiden. Likevel mener en tredjedel av dem at USA ikke er klar for en amerikansk president. Videre mener de at kunnskapen om mormonismen er lav og misforståelsene mange. Deler norske mormoner dette synet? 

Av Hans Olav Arnesen

Mitt Romney, et bilde på mormonernes suksess – Wikimedia Commons

2011 var mormonismens år målt i medieoppmerksomhet, og 2012 synes ikke å bli noe annerledes. To kandidater i nominasjonskampen i Det republikanske parti, Jon Huntsman og Mitt Romney, vitner om en fremgangsrik amerikansk minoritet. Også utenfor opprinnelseslandet har mormonismen fremgang, noe den varslede storsatsningen i tempelbygging vitner om. Enda mer bemerkelsesverdig er det kanskje at den første mormonske statslederen kan komme til makten i Mali og ikke i USA.

Men med fremgang kommer også kritikk og negativ oppmerksomhet. Det gjelder for enkeltindivider, organisasjoner, men i høyeste grad også for trossamfunn. Kanskje er det nettopp mormonernes suksess som gjør at flere amerikanere fant veien til musikalen, ”The Book of Mormon”, enn til noen andre musikaloppsetninger i 2011? Denne musikalen, som skrevet av skaperne bak South Park, gjør narr av mormonske trosforestillinger og av den etterhvert velkjente, dresskledde mormonermisjonæren. TV-serien ”Big Love” gjør på sin side bruk av myten om den polygyne mormonfamilien for å lage fjernsynsunderholdning av utfordringene ved å ha flere koner i et samfunn som ikke aksepterer en slik familieordning.

En spørreundersøkelse utført av PEW Research Center synes å speile dette blandede bildet. Amerikanske mormoner er nemlig positive til fremtiden, men føler seg misforstått. Ikke minst opplever man evangeliske kristne som avvisende ovenfor mormonerne. Da en betydelig del av velgermassen til Det republikanske partiet består av nettopp evangeliske kristne kan dette, ifølge mormonerne selv, vise seg å bli et problem for den gjenværende mormonerkandidaten i nominasjonsvalget, Mitt Romney. Hva med norske mormoner? Føler de seg også misforstått, og mener like mange av dem at Romneys religion kan bli et handikap i valget? Vi valgte å besøke mormonkirken på Carl Berner i Oslo for å få noen svar.

Her ble vi tatt varmt imot og fikk både svarene vi var ute etter og gleden av å delta i en mormongudstjeneste.

Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige – Menighet Oslo

En gudstjeneste i Jesus Kristi kirke av siste dagers hellige

Klærne skaper mannen, heter det. Dersom dette ordtaket har noe for seg er det kanskje ikke så rart at mormonerne gjør suksess. Ikke minst var mennene særdeles godt kledd. Det er ikke fritt for at en litt lurvete gjest kan føle seg både uflidd og dårlig kledd i et slikt selskap. Kirkerommet minnet for øvrig om en moderne luthersk kirke, med noen unntak. Det var eksempelvis ikke noe alter eller alterring. Heller ingen prekestol eller døpefont, som vi kunne se. Ei heller noen kors eller altertavle. Benkeradene og salmetavlene ville nok derimot vært velkjent for en statskirkelig lutheraner.

Det liturgiske innholdet var naturlig nok noe annerledes. Mormoner har en del trosforestillinger som avviker sterkt fra den kristne hovedtradisjonen, og også noen bøker som ikke inngår i den kristne kanon av hellige tekster. Det dreier seg om de tekstene som kirkens grunnlegger, Joseph Smith, mottok i USA på begynnelsen av det nittende århundret. Liturgien er åpenbart preget av disse.

Mormonnattverd

Vi var så heldige å få delta i nattverden. Den skilte seg ut ifra en rekke kristne trossamfunn på flere måter. I likhet med de fleste tradisjonelle kristne kirker var det prestens oppgave å forrette nattverden. I mormonkirken var det likevel ikke én prest som utførte dette arbeidet, men et halvt dusin prester.  Alle unge, velkledde menn. Som vi senere fikk forklart har mormonerne et noe eget forhold til presteembetet. Alle unge menn som har fylt 16 år kan bli prester. Diakoner kan de bli alt fra de er tolv og når de er 14 kan de bli såkalte lærere. Kvinner kan derimot ikke bli prester, men de hadde likevel andre og sentrale roller under gudstjenesten. Utvalget av prester var også nokså fargerikt. Det viser at mye har skjedd siden mormonkirken i 1978 aksepterte at også svarte kunne ordineres som prester.

Kanskje nettopp fordi man hadde så mange spreke, unge prester tilgjengelig ble vinen og brødet brakt rundt til menigheten som ikke trengte å forlate benkene sine. Det vil si nattverdsvannet, ikke vinen. Alt fra trossamfunnets barndom var ulike stimulerende substanser, som alkohol, frarådet gjennom såkalte visdomsord. Siden ble dette formalisert i et forbud.

Å frelse de døde – blant de viktigste oppgavene mormoner kan utføre

En stor del av gudstjenesten bestod av innlegg fra legfolk i menigheten, omtalt som brødre og søstre. Det gjennomgående temaet for innleggene denne dagen var frelse for de døde. Også den mormonske soteriologien skiller seg fra kristendommens på noen punkter. Ett av disse er forestillingen om at frelse er oppnåelig også for de døde. I tiden som går etter at en person avgår med døden, og før vedkommende gjenforenes med et fysisk legeme på Dommens dag, befinner sjelen seg i Ånderiket. Her er sjelen bevisst og kan ta til seg kunnskap på samme måte som da vedkommende var i live. Denne betryggende tanken, om at man ikke er fortapt selv om man ikke har fått høre det evangeliske (og ekstrakanoniske) budskapet, gjør at misjonsvirket for mormoner transcenderer den fysiske verden. Oppgaven med å redde disse sjelene faller fremfor alt på deres levende slektninger, og arbeidet med de såkalte frelsende ordinanser finner fremfor alt sted i templene.

Det nærmeste mormontempelet ligger i Stockholm, noe som gjør at norske mormoner må reise et stykke. Ikke desto mindre er dette et viktig arbeid som man bør sette av tid til og som rommer sin egen belønning. Faktisk var det én kvinnelig søster som hevdet at hun fikk mer energi av å bruke ferien på slikt frelsesarbeid enn av å være hjemme og hvile. En annen kvinnelig taler påpekte at det genealogiske arbeidet, som ligger til grunn for mye av dette frelsesarbeidet, nå var blitt adskillig lettere etter at mange arkiver har blitt digitalisert. Unge burde derfor også jobbe med å lete frem slektninger å frelse fremfor å overlate dette arbeidet til de eldre.

Simon Wiesenthal – Wikimedia Commons

Denne praksisen med å frelse de døde er kontroversiell, særlig dersom man trer utover både mormonske og kristne rammer. En mormonforsker, Helen Radkey, fant navnene til kjente holocaustofre, i mormonske dåpsbøker. Blant disse var Anne Frank og foreldrene til Simon Wiesenthal, noe som skapte stor oppsikt og vakte mye harme blant de etterlatte. Are Svendsen ved menigheten i Oslo understreker at dette ikke lenger er vanlig praksis. Ifølge kirkens retningslinjer skal man kun utføre stedfortredende frelsesarbeid for medlemmer av ens egen familie. At eksempelvis holocaustofre fremdeles kan finnes i listene over mennesker som har omfavnet mormonismen i det hinsidige skyldes enten at dåpen ble foretatt før disse retningslinjene ble utarbeidet, eller at noen enkeltindivider har valgt å ignorere dem.

Det er likevel ikke bare jøder som reagerer på denne praksisen. Det hjelper heller ikke alltid å holde seg innenfor egen slekt, med mindre hele familien er mormoner. Familien til en avdød ateist reagerte svært sterkt på nyheten om at hun skal ha mottatt dåpen. På den annen side oppleves jo alle former for misjonsarbeid ofte truende og krenkende, særlig dersom misjonærene lykkes.

Tanken om at man kan drive misjon blant avdøde er riktignok uvanlig, men om man mener alvor med prinsippet om religionsfrihet synes det underlig å kreve at mormonerne skal la være å handle ut i fra denne forestillingen. Er det mindre støtende å forestille seg at ateistens sjel brenner i helvete til evig tid? Om man aksepterer forestillingen om et slikt ånderike er det vel heller ikke underlig å tenke seg at en ateist ville ombestemme seg dersom hun til sin overraskelse befant seg der, men det fastholder mormonerne selv at de ikke vet noe om. Det er nemlig ingen toveis kontakt mellom de levende og de døde, ifølge informasjonsansvarlig Sidsel Amundsen.

Alle religiøse mennesker blir jo sett på som irrasjonelle i Norge

Mormonernes selvbilde

Amerikanske mormoner føler seg misforstått. Deler norske mormonere denne oppfatningen? Vi har ikke mulighet til å utføre noen spørreundersøkelse blant norske mormoner. Til gjengjeld har vi fått hjelp av Are Svendsen som gjorde sitt beste for å svare oss på vegne av det norske mormonersamfunnet.

I følge Pew Research Centers spørreundersøkelse mener 46 % av mormoner i USA at de opplever diskriminering i det amerikanske samfunnet. Kunne Svendsen kjenne seg igjen i dette, og blir også norske mormoner diskriminert i mot? Svendsen svarte at han kanskje forsto at noen amerikanske mormoner opplever seg diskriminert, men at situasjonen i USA er annerledes fordi mormonismen er en nokså betydelig religion med millioner av medlemmer. Når det gjelder diskriminering i Norge mente han den var av mer generell karakter og ikke spesielt rettet mot mormoner.

– Vi blir møtt med fordommer også i Norge, men ordet diskriminering nøler jeg med å bruke. Vi har jo religionsfrihet. Vi kan heller snakke om en diskriminering av religion generelt. Alle religiøse mennesker blir jo sett på som irrasjonelle i Norge. Men det er mye misforståelser om mormonismen også i Norge.

Her kan det synes som om Svendsen er på noenlunde linje med sine amerikanske trosfeller. Faktisk mener enda flere (55 %) av de spurte mormoner at islam diskrimineres mot i USA. De er altså klar over at de ikke er alene om å møte motbør fra hovedkulturen. Også amerikanske mormonere mener at underholdningsbransjen sprer negative fordommer om mormonismen. 54 % av amerikanske mormonere mener at TV-programmer og filmer skader religionen. Svendsen nevnte spesielt serien ”Big love” og mente også at ”The Book of Mormon” fremstilte mormonismen på en meget negativ og latterliggjørende måte. Kirkens moderate reaksjoner forteller likevel noe positivt om mormonismen:

– Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige er en ganske tolerant kirke som finner seg i mye. Hadde det vært islam ville vi antagelig sett brannbomber og lignende.

Det er nok mye mulig. Mennene bak The Book of Mormon mottok faktisk bombetrusler fra en ytterliggående muslim etter et langt mindre blasfemisk innslag i den animerte fjernsynsserien South Park. Her gjorde Muhammed en kort opptreden ikledd et bjørnekostyme. I fjor ble også det franske satiremagasinet Charlie Hebdos lokaler brannbombet etter å ha fremstilt Profeten på en lite flatterende måte, en fremstilling som kanskje kan sammenlignes med behandlingen av mormonismen på Broadway i øyeblikket.

Mormons bok, originalen, ikke musikalen – Foto: Helge Skjeveland

En av mytene om mormonismen er at de praktiserer flerkoneri. Svendsen mente at slike fordommer finnes også i Norge. TV-serier som ”Big Love” hjelper ikke til. Svendsen påpekte likevel at flerkoneri i dag er forbudt, og at overtredelser straffes med inndratt kirkemedlemskap. Men skyldes avskaffelsen av flerkoneri kun en nødvendig tilpasning til hovedkulturens normer og til det statlige lovverket, eller har det skjedd en oppriktig revurdering av religionens lære på dette området?

Ifølge Svendsen har det skjedd en endring av religionens læresetninger. Profetene, som leder kirken, har muligheten til å oppnå guddommelig innsikt og endre den mormonske lære i tråd med denne. Svendsen fastslo likevel at Skriften hele tiden utgjør det læremessige grunnfjellet. Også forbudet mot flerkoneri ble fastsatt av en profet. Men om det en dag vil komme en ny profetuttalelse som igjen åpner for flerkoneri kan ikke Svendsen si noe om.

mange som er religiøse kan ha en mer fiendtlig holdning til mormonere enn dem som ikke er religiøse

Dersom det kun er lovverket som hindrer kirken fra å godta flerkoneri er det ikke helt urealistisk at dette kan endre seg. Senest i fjor var spørsmålet om hvorvidt forbudet mot polygami var forfatningsstridig oppe til vurdering hos høyesterett i den kanadiske delstaten British Columbia. Forbudet ble riktignok opprettholdt, men også her i Norge har spørsmålet vært reist. Blant annet argumenterte psykologiprofessor Jim Sheehan, under en gjesteforelesning ved Diakonhjemmet i Oslo i 2010, for at det var gode terapeutiske argumenter for å tillate flergifte. Også i Frankrike, hvor det hovedsakelig er muslimer som lever i polygyne forhold, har det vært reist spørsmål ved hvorvidt det egentlig er bedre å ha flere elskerinner, eller å leve i såkalte polyamorøse forhold, fremfor i et forpliktende ekteskap med flere koner.

50 % av mormonerrespondentene i undersøkelsen mente at evangeliske kristne er spesielt kritiske mot mormonismen. Dette stemmer påfallende godt overens med synspunktene til de evangeliske kristnes eget syn på mormonere. 47 % av disse mener mormoner ikke er å regne som kristne. Mener Svendsen dette er tilfellet også i Norge?

– Ja, det er nok det. Kanskje spesielt blant ”born again” kristne. For dem er det ikke bare det menneskelige, men også at noen mener at Joseph Smith ble ledet av Satan til å etablere kirken og frembringe Mormons bok. Dette er årsaken til at mange som er religiøse kan ha en mer fiendtlig holdning til mormoner enn dem som ikke er religiøse.

Mange amerikanske mormoner mener altså at dette kan sette kjepper i hjulet for Romneys politiske ambisjoner. Nesten en tredjedel (32 %) mener at USA ikke er klar for en mormonsk president. Deler norske mormoner dette synet? Og følger norske mormoner ekstra godt med på nominasjonskampen i Det republikanske partiet ettersom en av favorittene er mormoner? Svendsen mener det er helt klart at Romneys religionstilhørighet kan tale imot ham, og nevner spesielt angrepene fra Rick Santorum som et konkret eksempel. Men han tror ikke nødvendigvis at norske mormoner følger spesielt godt med på nominasjonsprosessen.

– Mormoner er partipolitisk delt. I USA stemmer de både demokratisk og republikansk. I Norge stemmer de på både Venstre, KrF, FrP og Høyre. Noen mener tvert imot det kan være negativt at kandidatene er mormoner. Det gjelder spesielt dem som har en løs tilhørighet til kirken. De kan sette mormoner i et dårlig lys.

Det kan godt tenkes at norske mormoner er godt spredd ut over det norske, borgerlige partilandskapet. Men det gjelder ikke for amerikanske mormoner, ifølge PEW Research Center. Hele 66 % av amerikanske mormoner regner seg som konservative. 22 % regner seg som moderate, mens bare 8 % regner seg selv som liberale.

Summa summarum

Mormonismen er i fremgang. Ifølge religionssosiologen Rodney Stark kan mormonismens medlemsøkning sammenlignes med kristendommens vekst i antikken, som han hevder skjedde svært gradvis. Mormoner gjør det generelt også godt. De er mer fornøyd enn amerikanere flest. 92 % av de spurte mener samfunnet de bor i er enten bra eller glimrende. Hele 87 % av mormoner er fornøyd med sine private liv. Ikke bare er mormonerne tilfreds med sine egne liv og lokalsamfunn, men de har altså i øyeblikket muligheten til å få hele to trosfeller innsatt som statsoverhoder gjennom demokratiske valg på to ulike kontinenter. Det store skåret i gleden for mormonerne er at de ikke aksepteres av andre kristne, og at den øvrige befolkningen misforstår dem. Men også på dette feltet er mormonerne positive. Hele 63 % av amerikanske mormonere mener at aksepten for religionen deres er økende.

Men hvilken pris er mormonerne villige til å betale for denne godviljen? Avtalen med det jødiske samfunnet i USA om å avstå fra å drive frelsesarbeid blant deres avdøde var et offer på akkomoderingens alter. Mormonerkirken har videre begrenset seg til kun å drive slikt frelsesarbeid på egne slektninger, og kun etter at vedkommende har vært død i en viss tid. Dersom man mener at avdøde mennesker ennå kan oppnå frelse mens de befinner seg i ånderiket – er det ikke da umoralsk å nekte dem denne muligheten ved å begrense sitt frelsesvirke til ens egen slekt? Lar man ikke da de avdøde betale prisen for gode relasjoner med andre trossamfunn? Nei, fullt så tung er ikke byrden som hviler på skuldrene til mormonerne som driver stedfortredende dåp. Ifølge Svendsen tror mormonerne at Gud en dag vil la alle mennesker, levende eller døde, få muligheten til å motta de evangeliske ordinanser. Men da har det kanskje heller ingen stor hast?

Religioner.no lenker:

Lenker:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 , , , , , ,