Veien til zarathustrisme gikk gjennom dataspill og Facebook
Religioner.no var tilstede da to nordmenn ble innviet i zarathustrismen.
Tekst og foto av Hans Olav Arnesen
Fra venstre Zana Nordseth, Wolfram Nygård Olsen og mobeden (presten) Kurosh Aryana.
I et lite lokale øverst i en høyblokk på Torshov finner en viktig begivenhet sted en lørdag i oktober. Det norske zarathustriske trossamfunn er i ferd med å få to nye medlemmer.
Wolfram Nygård Olsen og Zana Nordseth er i ferd med å konvertere til zarathustrismen, eller zoroastrismen, som de fleste nordmenn kaller denne gamle religionen. Seremonien kalles sudre pooshi og utføres av en zarathustrisk prest, en mobed.
Valget om å konvertere
Både Wolfram og Zana ser frem til seremonien, og selv om religionen de har valgt å konvertere til er urgammel, må stiene som førte dem til denne beslutningen sies å være svært moderne.
Wolfram forteller at han først ble oppmerksom på zarathustrismen gjennom et dataspill, Crusader Kings II. I dette spillet ble det fremmet en rekke påstander om zarathustrismen som Wolfram syntes var både fascinerende, og litt foruroligende. Blant annet ble det hevdet at det zarathustriske presteskapet oppfordret til incest blant sassanideherskerne, noe Wolfram har fått avkreftet på det sterkeste etter at han ut av nysgjerrighet tok kontakt med Det norske zarathustriske trossamfunn. Wolfram likte det han lærte om religionen gjennom DNZT. Ikke minst var det fraværet av begrensende leveregler og strenge dogmer som appellerte til ham.
Også Zana var uvitende om at zarathustrismen i det hele tatt eksisterte, før hun ble kjent med den norske zarathustristen Tor Ebelthoft gjennom diskusjoner på Facebook. Zana er opprinnelig fra Afghanistan, og for henne var det å bli kjent med zarathustrismen også en måte å stifte bekjentskap med en del av den afghanske kulturarven som for lengst hadde gått tapt. Afghanistan var nemlig også en del av det gamle perserriket, hvor zarathustrismen var herskernes religion. Og parterne, som etablerte sitt eget imperium på bekostning av det hellenske Seleukide-imperiet, kom fra et område som grenser til dagens Afghanistan. Også de var zarathustrister. Siden overtok perserne på nytt makten i området, denne gangen under sassanidene. Zarathustrismens historie i Afghanistan strekker seg derfor over en periode på i hvert fall tusen år. Muligens ble profeten Zarathustra selv født i Baktria, i dagens Afghanistan.
Da Zana dessuten kom frem til at zarathustrismen samsvarte bedre med hennes verdier enn islam ble valget om å konvertere tatt. Å konvertere fra islam er imidlertid problematisk, og hvordan ville familien reagere?
Det siste viste seg ikke å være noe problem.
– Det er bedre å ha en annen tro enn å være uten tro, sa Zanas mor.
Det er Zana enig i.
Ritualet
Etterhvert som tiden for ritualet nærmet seg begynner det vesle lokalet å fylle seg opp, og et titalls mennesker er tilstede for å bivåne seremonien. Både Zana og Wolfram har ikledd seg hvite klær fra topp til tå. Wolfram forklarer at det ikke var noen enkel sak for ham å skaffe seg dette antrekket, da han er uvanlig storvokst, men det gikk på et vis. Den hellige, hvite skjorten de begge gikk med kalles en sudre. Med seg, men ennå ikke påført, har de også en kusti, en hellig snor som siden skal bindes om livet som en del av seremonien.
I sentrum for seremonien er et alter. På alteret er det plassert en rekke gjenstander av ulik symbolsk og rituell betydning. Det er en grønn duk, et bilde av profeten Zarathustra, en bolle med ris og oregano, et speil, en bolle med tørket frukt, stearinlys, blomster og tre glass med henholdsvis vin, vann og melk.
Mobeden, eller presten, Kurosh Aryana, er så vennlig å forklare forsamlingen betydningen av alle disse elementene, på både farsi og norsk. Den grønne duken er kalt yashan, som betyr og symboliserer fest og glede. Gjennom den viser man Ahura Mazda at man er takknemlig. Speilet symboliserer renhet, blomster står for lykke og et godt liv, risen og oreganoen god helse, mens lysene blir brukt som en erstatning for den hellige ilden som symboliserer Ahura Mazda, som zarathustristene kaller Gud. Vannet symboliserer liv, mens vinen står for den stadige utviklingen (mobeden brukte begrepet evolusjon) mot det gode, mens melk symboliserer livets sødme.
En av tilhørerne stilte et spørsmål om hvorfor duken var grønn. Mobeden svarte at det skyldes at grønt assosieres med liv, lik den eviggrønne sypressen som det finnes rikelig av i Iran.
Selve ritualet hadde tre hoveddeler. Den første bestod av lystenning, den andre av ildbønner og til sist selve konverteringen. Mobeden resiterte de fleste bønnene alene, men etterhvert stemte initiantene i. Zana og Wolfram måtte så knyte kustien, den hellige snoren, om livet sitt. Det må gjøres på en helt spesiell måte, og var tilsynelatende ikke helt enkelt. Mobeden drysset så ris og oregano på Wolfram og Zana, og dermed var seremonien over og Det norske zarathustriske trossamfunn var blitt to medlemmer rikere.
Etter seremonien kom alle tilhørerne frem og gratulerte Wolfram og Zana, og et medlem av styret i DNZT, Aydin Talibov, skjenket et glass vin til alle sammen. Samtalen gikk løst og fast om alt fra mithraisme til ulovlig hjemmebrenning blant iranske muslimer, før alle gikk hvert til sitt.
Zarathustrisk bryllupsinvitasjon
Zarathustrismen er en av verdens aller eldste eksisterende religioner. Derfor er det fascinerende å fastslå at en slik gammel og tradisjonstung tradisjon kan være så tilpasningsdyktig og pragmatisk som dette sudre pooshe-ritualet bar vitne om. Elementer som var vanskelig å få på plass, slik som den hellige ilden, eller fersk frukt, ble erstattet av mer praktiske substitutter. Pragmatismen strakk seg også til de rituelle handlingene, og mobeden fortalte at det ikke var liv og død om å gjøre å utføre hver minste detalj helt perfekt.
Vi ble fortalt at ingen utenforstående tidligere hadde fått observere et slikt innvielsesritual i Norge. Det var naturligvis ærefullt for oss, og enda hyggeligere var det å bli invitert til en historisk begivenhet på nyåret: Den første zarathustriske vielsen på norsk jord.
Det ser vi frem til, og mens du venter på bryllupsartikkelen kan du lese denne artikkelen om et zarathustrisk bryllup i Paris.