Fra Tempelet til synagoger
Lenge var Tempelet i Jerusalem det fremste senteret for jødiske gudsdyrkelse. Hør mer om det i del to av denne serien om synagogen.
Presentasjon av Eliana Hercz. Tekst av Michael Gritzman. Produksjon av Hans Olav Arnesen og Kai Erik Westergaard.
Synagogen har ikke bestandig vært den selvfølgelige rammen rundt jødisk gudsdyrkelse. Hør Eliana Hercz fra Det mosaiske trossamfunn fortelle mer om det i videoen nedenfor.
Så lenge Tempelet i Jerusalem eksisterte, var tempeltjenesten den viktigste form for gudstjeneste. De fleste jødene på den tiden bodde i nærområdene. De kom til Jerusalem og til Tempelet på de jødiske helligdagene. Allerede mot slutten av denne perioden begynte jødene å bygge synagoger i nærheten av der de bodde. I synagogene leste man fra Toraen og man ba bønner, ulikt offertjenesten i Tempelet.
Da Det andre tempelet i Jerusalem ble lagt i ruiner i år 70 e.v.t. overtok synagogen helt rollen som stedet og rammen for felles jødisk gudstjeneste. Det finnes et gammelt jødisk uttrykk: Synagogen er som en slags tempel i miniatyr. Med dette skal forstås at mye av den religiøse funksjonen som på Tempelets tid ble uttrykt gjennom tempeltjenesten, nå ivaretas av gudstjenesten i synagogen i form av bønner og lesning fra Toraen.
En synagoge er ikke et tempel, men man har hentet mye inspirasjon fra Tempelet i utformingen og innredningen av synagogen.
Forsidebilde: Rekonstruksjon av Tempelet i Jerusalem – Magnus Manske – Wikimedia Commons.