Meninger

Derfor trenger vi sykehushumanister

religioner      |      14/02/2020

Nesten alle nordmenn vil før eller siden måtte forholde seg til sykehustilværelsen. Da har du kanskje behov for å snakke med noen, men en prest er ikke den rette samtalepartneren for alle. Derfor trenger vi sykehushumanister, mener Øystein Røsland fra Human-Etisk Forbund.

Foto: Human-Etisk Forbund

Av Øystein Røsland, fylkesleder i Human-Etisk Forbund Finnmark.

I løpet av et år er omtrent fire av ti nordmenn innom et sykehus. Det betyr at du som leser dette med stor sannsynlighet kommer til et sykehus i løpet av livet, for et lengre eller kortere opphold. Men hvem snakker du med, når du er kommet på sykehus?

Svaret kan virke åpenbart. Når det gjelder grunnen til at du er på sykehuset og hvordan du skal bli frisk, snakker du med legen. Og når det gjelder praktiske ting eller behov for hjelp, snakker du med sykepleieren.

Men hva når du har behov for å snakke med noen om livet eller hvordan du virkelig har det? Dette er spørsmål som gjerne aktualiseres når man opplever sykdom eller alvorlige skader, og kommer til et sykehus.

I dag er det eneste tilbudet å snakke med en sykehusprest. For mange er det et godt tilbud, men for de 46% av den norske befolkningen som sier at de ikke tror på Gud, vil det kunne oppleves som uaktuelt å skulle be om samtale med en prest. Det betyr ikke at man ikke ønsker noen å samtale med. Det betyr rett og slett bare at presten ikke er den rette.

Derfor ønsker vi i Human-Etisk Forbund det vi kaller sykehushumanister.

Sykehushumanisten er det sekulære alternativet til sykehuspresten. En person med solid kompetanse i filosofi, etikk og samtale. En man kan snakke med om det som er vanskelig, eller store og små spørsmål man tenker på. En som trøster og støtter.

En annen viktig oppgave for sykehushumanisten er å utvikle alternative seremonier til de kristne seremoniene der det er behov for dette.

En sykehushumanist vil imidlertid ikke bare være en viktig ressurs for pasienter, pårørende og ansatte, men også for sykehusene. I en tid med rasende teknologisk utvikling og store etiske utfordringer, vil sykehushumanistens etiske kompetanse være uvurderlig i sykehusets arbeid.

Målet er ikke å erstatte sykehusprestene, men å utvide tilbudet. For når en stadig større del av befolkningen blir sekulære, må gamle ordninger endres for å fortsatt være relevante. Dette har blant annet Forsvaret tatt innover seg, ved at de har utvidet sin feltprestordning med en felthumanist.

Og selv om sykehushumanistens kjerneområde vil være mennesker med et sekulærhumanistisk livssyn, er det viktig å understreke at dette vil være et tilbud for alle, uavhengig av deres livssyn. Sykehushumanistene legger ikke ideologiske, politiske eller livssynsmessige føringer på samtalene, men legger til grunn en interessert og empatisk holdning.

En sykehushumanist på Finnmarkssykehuset vil være en anerkjennelse av at helse handler om mer enn bare fysisk helse. Og det vil være et viktig skritt på veien til at sykehus ikke bare skal kurere sykdom, men også fremme helse for hele mennesket, uavhengig av tro.

Innlegget ble først publisert i iFinmark 11.2.2020

 , ,