Uke 41. Religionsvalgkamp
Nok en gang har vi vært igjennom en uke full av spennende nyheter for den religionsinteresserte. Debatten mellom skeptikere og alternativbehandlere har rast for fullt, både på nett og i papiravisene. Like mye oppstyr skapte venstremannen Abid Raja da han hevdet at han hadde blitt flasket opp med antivestlige holdninger, og et negativt syn på jøder og homofile. I den amerikanske valgkampen ble det med ett ny spenning etter at mormoneren Mitt Romney ble kåret som soleklar vinner av den første fjernsynsdebatten med Barack Obama.
Et miljø kan ofte skjerme seg nokså enkelt mot kritikk utenfra. Man kan hevde at kritikerne ikke har nok kunnskap om fenomenene de uttaler seg om, eller at utenforstående mangler den nødvendige forståelsen som kun de innviede besitter. Det er også mulig å gå mer offensivt til verks og anklage kritikerne for å ha onde hensikter. Når kritikken kommer innenfra er det langt vanskeligere å avfeie den. Mange muslimske samfunnsdebattanter har svart på Rajas kronikk ved å si at han generaliserer ut i fra egne erfaringer, og bidrar til å gi innvandrings- og islamkritikerne ammunisjon. Det er neppe riktig. For det første forteller ikke Raja noe nytt. Mange nordmenn av ulik bakgrunn har allerede førstehåndserfaring med fordommene han beskriver. Ærlighet er formodentlig langt mer betryggende for dem som har vært bekymret for integreringen enn fornektelse. For det andre lever vi en kultur som respekterer selvkritikk.
Derfor var det også interessant at alternativbehandlerne fikk en uventet forsvarer i form av allmennlegen og skuespilleren Anders Danielsen Lie. Ifølge ham er det stor forskjell på medisinsk teori og klinisk praksis. Mye av praksisen ved norske legekontorer går også ut på å stimulere placeboresponsen, og ville klart seg dårlig i samme type tester som alternativbehandlerne ble utsatt for på Folkeopplysningen. Det er ikke sikkert at alle Lies kolleger satte pris på den utleverende kronikken, men det er utvilsomt mange andre som syntes ærligheten hans var forfriskende, og i tråd med egne erfaringer.
Onsdagens fjernsynsdebatt mellom rivalene i den amerikanske presidentvalgkampen fikk et overraskende utfall. Ifølge én måling mente 67 % av seerne at Mitt Romney vant debatten. Kanskje kan altså amerikanerne likevel få sin første minoritetsreligiøse president? Hva vil det innebære dersom Romney blir verdens mektigste mann? Kommer Romney til å bruke noe av sin nyvunne makt til å beskytte minoritetsreligiøse i andre deler av verden?
Mange har pekt på at Romneys mormonske bakgrunn kan være en belastning for ham, og at han derfor bør unngå å fokusere på religion i valgkampen. Også Obama har likevel utfordringer knyttet til sin religiøse identitet. Blant annet tror svært mange amerikanere at Obama er muslim. Dette inkluderer sågar noen av hans liberale støttespillere, som artisten Madonna.
Like belastende er kan hende hans forhold til den omstridte pastoren Jeremiah Wright. Gjennom mange år fungerte Wright som Obamas åndelige veileder, men da pressen begynte å gå ham i sømmene viste det seg at pastoren hadde en del problematiske holdninger, blant annet til jøder. Obama tok avstand fra pastorens synspunkter, men også det kan ha sin pris i et land som synes å verdsette lojalitet fra sine ledere såvel som fra underordnede. I Norge har statsministeren de siste syv årene dels beholdt sin stilling ved å ofre statsråder og ledere i forvaltningen. Det fungerer godt her til lands, men det kan synes som om amerikanere har mindre til overs for en slik taktikk. I hvert fall har det i det siste blitt spredt videoer på nett som viser Obama som i det ene øyeblikket lovpriser pastor Wright, for i neste “øyeblikk” å skyve ham ut i kulden.
Kanskje skal man ikke overvurdere betydningen av dette i et valg som i hovedsak vil handle om økonomi, men vi går utvilsomt spennende uker i møte.
Hans Olav Arnesen, redaktør i Religioner.no