Fra redaksjonen, Ukategorisert

Uke 1. 2013-begivenheter

Hans Olav Arnesen      |      30/12/2013

Kopi-av-P104073032013 er historie og vi er i ferd med å ta fatt på et nytt kalenderår. Det er dermed på tide å ta et tilbakeblikk på noen av de største religiøse høydepunktene i året som har vært, og det er også fristende å spekulere litt i hva vi kan forvente oss i 2014. Noe kjedelig år har det i hvert fall ikke vært for religionsinteresserte nordmenn.

Den desidert største enkeltsaken for religionsinteresserte i 2013 var åpenbart pavebyttet. At pave Benedikt XVI trakk seg fra paveembetet var i seg selv historisk. Det var mer enn 600 år siden sist gang noe slikt skjedde, og for Benedikts del var avgangen fullstendig frivillig. Sviktende helse var begrunnelsen.

Like overraskende var likevel valget av ny pave. Frans I var et ukjent blad for mange. I den korte tiden han har vært pave har han gjort seg bemerket gjennom sin nøkterne livsstil og sine demonstrasjoner av nestekjærlighet i praksis. Gjennom oppvisninger i ydmykhet, som å vaske føttene til ungdomskriminelle, og ved å omfavne de utstøtte og foraktede, som da han kysset en mann dekket av svulster, har han vunnet mange hjerter. Et nytt uttrykk, Frans-effekten, har blitt myntet for å betegne fenomenet med frafalne katolikker som vender tilbake til kirken i kjølvannet av den første søramerikanske pavens overtakelse av pavesetet. Kanskje vil 2014 avgjøre hvorvidt dette kun er et kortvarig blaff, eller om Frans virkelig vil kunne utgjøre en forskjell for Den katolske kirke.

En annen skikkelse som fikk mye oppmerksomhet i 2013 var den unge pakistanske kvinnen Malala. I 2012 ble hun skutt i ansiktet med automatgevær av Taliban fordi hun blogget om jenters rett på en utdannelse. Hun overlevde, og i året som gikk ble hun en global talskvinne for denne saken, og fikk kontakt med millioner av mennesker gjennom fjernsynsskjermene verden over. Hun ble endog nominert til Nobels fredspris.

Ikke alle begivenheter i 2013 hvor religion spilte en rolle var like oppløftende. Det har vært rikelig med terrorangrep hvor religion i hvert fall nominelt har vært en motiverende faktor. Selv om flere av dem, spesielt i Irak, har vært i Utøya-størrelse, blir de gjenstand for relativt beskjeden mediedekning. At angrepene tilsynelatende ikke lenger har noen nyhetsverdi gjør dem ikke mindre grusomme, og de bør ikke glemmes. Det er også verdt å minnes at muslimer ikke er alene om å bruke terror som et virkemiddel. Begivenheter i Sør-Asia i 2013 kan tolkes i retning av en ny konfliktsone mellom buddhister og muslimer i regionen.

Når terroren rammer vestlige mål fanger de likevel medienes oppmerksomhet. Det var tilfellet med Boston maraton-angrepene i april som drepte 3 mennesker og skadet 264. Angrepet på et kenyansk kjøpesenter i september skapte også store nyhetsoverskrifter på grunn av grusomhetene som fant sted der, og måten gisseltakerne luket ut ikke-muslimer som drapsmål.

For nordmenn var likevel angrepet på oljeinstallasjonene ved In Amenas kan hende den mest traumatiske hendelsen av denne typen. Fem Statoil-ansatte var blant de drepte. Angrepet hang sammen med en annen sentral hendelse i 2013, nemlig den franskledede offensiven mot islamistene i det nordlige Mali. Den fem måneder lange intervensjonen var en stor militær suksess, men islamistene gjorde stor skade på kulturminnene i området da de sprengte muslimske helgengraver og ødela gamle tekster før de måtte trekke seg tilbake.

Hva angår islamisme er det vanskelig å komme utenom statskuppet mot Muslimbrødrenes regime under president Mursi i Egypt. Det er vel ingen underdrivelse å si at få tårer falt i vestlige regjeringskontorer da opposisjonen, med militærets hjelp, veltet Mursi. Likevel var det en demokratisk valgt regjering som ble felt, og det er naturligvis problematisk.

Også i Norge har det hendt en hel del. Et nytt skritt i separasjonen mellom stat og kirke ble tatt da Rolf Steinertsen den 27. januar ble vigslet som den første presten valgt av Den norske kirke selv på nesten et halvt årtusen. Om denne nyvunnede friheten er utelukkende av det gode for kirken gjenstår å se. Den svenske kyrkan opplevde en bekymringsverdig nedgang i 2013.

Vi har også hatt stortingsvalg, og en ny borgerlig regjering har inntatt statsministerkontorene. KrF står riktignok utenfor regjeringskoalisjonen, men er et viktig støtteparti. De fikk trumfet igjennom gjeninnføringen av KRLE-faget og dessuten ble reservasjonsretten utvidet til å gjelde henvisninger fra fastleger til behandlingsformer som, ikke minst for religiøse leger, kan være betenkelige, slik som abort. Mer urovekkende er det kanskje at reservasjonsretten også gjelder for eutanasi. Kanskje vil vi få en aktiv dødshjelpsdebatt i 2014?

En av debattene som preget nyhetsbildet i 2013 var Religioner.no med på å dra i gang. Det hele begynte med foredraget og debatten, Gud i norsk politikk, som vi arrangerte på Litteraturhuset sammen med Human-Etisk Forbund og Det teologiske menighetsfakultet. Da  professor i religionshistorie, Torkel Brekke, i et intervju karakteriserte HEF som parasittiske skapte det voldsom oppstandelse. Nok til at vi, denne gangen sammen med Fritanke, måtte arrangere et nytt debattmøte. Human-Etisk Forbund måtte forsvare seg selv mot kritikk som minnet mye om hva Den norske kirke har måttet tåle i lang tid, noe både humanetikere og kristne syntes å ønske velkommen.

Av alle debattene som raste i 2013 var nok likevel den såkalte omskjæringsdebatten den skarpeste, og kanskje også den vondeste. Både barneombudet og flere norske leger gikk ut og kritiserte praksisen med barneomskjæring i muslimske og jødiske miljøer i til dels svært kraftige ordelag. De mest bekymrede forutså slutten på det jødiske nærværet i Norge dersom et forbud ble vedtatt. Det ser det foreløpig ikke ut til å være noen fare for.

Mange vil nok helt sikkert være uenige i at eksemplene ovenfor er de viktigste religionsbegivenhetene i 2013. Enda mer kontroversielt er det naturligvis å spå i fremtiden. Jeg kan så visst ikke påberope meg å være klarsynt, men om du er interessert i se hva klarsynte for et år siden spådde av begivenheter i 2013 kan du gjøre det her.

Skal man driste seg til å spå hva det nye året vil bringe er det likevel vanskelig ikke å tenke seg at vi kommer til høre mer om, og kanskje fra, hjemvendte frivillige i Syria-konflikten. Forhåpentligvis vil mediene også dekke den kritiske situasjonen til kristne minoriteter i både Syria og andre land i Midtøsten.

Trolig vil vi også oppleve at Stålsett-utvalgets anmodninger blir diskutert i Stortinget. Blir disse tatt til følge vil vi få en mer aktiv religionspolitikk, på godt og vondt, noe som trolig vil føre med seg helt nye debatter, ikke minst om hvorvidt staten har rett til å påtvinge det religiøse sivilsamfunnet sine normer og verdier.

2013 var et begivenhetsrikt år, og det er ingen grunn til å tro at 2014 blir noe mindre innholdsrikt eller spennende. Hva mener du var de viktigste religiøse begivenhetene i 2013, og hva tror du det nye året vil bringe?

Godt nyttår! Hilsen Hans Olav Arnesen, redaktør i Religioner.no.

 , , , ,