Uke 20. Frihetsmåneden
Mai er selve frihetsmåneden for oss nordmenn. Mange, i hvert fall på venstresiden, vil hevde at første mai er en dag for såvel frihet som solidaritet. Enda bredere oppslutning er det om vår nasjonaldag. Årets syttende mai er spesiell fordi vi markerer Grunnlovens tohundreårsjubileum.
Frigjøringsdagen åttende mai er også med på å gjøre mai til en måned i frihetens tegn. I Øst-Europa har man tradisjonelt feiret seiersdagen den niende mai, dagen da Sovjetunionen mottok den endelige kapitulasjonen fra tyskerne.
Selv tilbrakte jeg forrige ukes seiersdag i Riga, hovedstaden i den tidligere sovjetrepublikken Latvia. Om lag tjueåtte prosent av Latvias befolkning er russisk. De feiret seieren med blomsternedleggelser, sovjetisk marsjmusikk, og svarthvittklipp av seiersrike sovjetiske styrker i andre verdenskrig. Samt popmusikk og grillmat.
Latvierne feirer ikke seiersdagen. For dem var tyskernes nederlag bare begynnelsen på en ny okkupasjon, som varte til 1991.
Døden ble for mange fanger en ettertraktet slutt på lidelsene (…)
Den andre sovjetiske okkupasjonen endret landet for alltid. Latvia ble deindustrialisert og smør og flesk ble de nye eksportvarene fra det tidligere velutviklede landet. Store deler av befolkningen ble deportert til andre deler av Sovjetunionen, mange til gulagleire. Syv hundre tusen russere og andre folkeslag innenfor Sovjetimperiet tok deres plass. De er der ennå.
Motstand virket håpløst, men latvierne drev faktisk geriljakrig mot sovjetokkupasjonen gjennom hele 40- og 50-tallet. Det måtte en egen utrydningsdivisjon til for å knekke motstanden.
Sammen med Den røde armé kom også KGB. Fra og med i år er det mulig å besøke KBGs hovedkvarter i Riga. Det er en sterk opplevelse.
En eldre kvinne i samme omvisningsgruppe som meg hadde et spesielt forhold til dette bygget. Hennes far hadde blitt torturert og henrettet der i sin tid. Døden ble for mange fanger en ettertraktet slutt på lidelsene, og KGB fikk som regel tilståelsene de ønsket seg for de som oftest absurde anklagene sine. Andre fant styrke til å yte motstand i religionen.
Mange av Latvias kirker ble stengt eller satt til annen bruk under okkupasjonen. En liten ortodoks kirke ble revet for å gi plass til en latrine. Et godt bilde på sovjeternes syn på religion.
Gertrudekirken, som ligger like ved KGB-hovedkvarteret, ble fremdeles brukt til ulike kulturformål, og kirkeklokkene ringte fra tid til annen. For mange av fangene var dette en sjelden påminnelse om at det var en annen verden der ute, og håpet om at noen der ute ba for dem var etter sigende en kilde til trøst som gjorde det mulig å utholde torturen de ble utsatt for.
For troende fanger var det ikke minst gledelig når de ble tildelt sider fra Bibelen som toalettpapir.
Fangene ble gitt muligheten til å bruke toalettet en gang om dagen. De fikk endog papir til å tørke seg med, hentet fra aviser og ukeblader. De ble ikke brukt til det tiltenkte formålet. I stedet ble papirstykkene kostbare skatter for fangene, et bindeledd til verden utenfor murene. For troende fanger var det ikke minst gledelig når de ble tildelt sider fra Bibelen som toalettpapir.
Latvia har overlevd som nasjon, men det som nå skjer i Ukraina gir naturligvis vonde assosiasjoner til det som hendte med de baltiske statene i 1940.
Norge har vært langt heldigere enn mange andre av Europas og verdens små nasjoner. Men mai måned er en påminnelse om at også vi har vært brikker i større imperialistiske spill.
Det er lenge siden det engelske overfallet på Danmark-Norge i 1807, men hver gang vi feirer Grunnloven den syttende mai, minnes vi også at Norge ble gitt som et seiersbytte etter en krig vi ble tvunget inn i. Likeledes er frigjøringsdagen den åttende mai en påminnelse om at også vi har befunnet oss under en totalitær jernstøvel, selv om vi slapp billig unna, og det kun varte i fem år.
Kanskje bør vi derfor la maidagene være en tid for solidaritet med andre små nasjoner som ennå har til gode å vinne sin frihet, og som lider under en undertrykkelse vi er forskånet fra. Også av sin religion. Det virket derfor spesielt upassende når vår regjering nektet å møte den åndelige lederen for en liten nasjon som befinner seg i en situasjon som på mange måter minner om latviernes under den sovjetiske okkupasjonen.
Særlig nå i mai. Frihetsmåneden.