Aktuelt

Ramadan og den religiøse fasten

religioner      |      30/03/2025

Den islamske fastemåneden, ramadan, er over for denne gang. Hvordan oppleves fasten for muslimer i Norge? Og hvilke fastetradisjoner finnes i andre religioner? 

Av Hilde Marie Bager Johannesen

Ayusha Umme Awan er talsperson og informasjonsansvarlig ved ICC – Islamic Cultural Center på Grønland i Oslo. Det er nest-siste dag i fastemåneden ramadan og vi snakker om id. Det er mye som skal skje, og forberedes før selve id-dagen. Mat skal kjøpes inn, mange spanderer på seg nye klær, det ryddes og vaskes hjemme, og barna skal ha gaver.

Ritualene

Id-dagen starter som alle andre dager med morgenbønn ved soloppgang. Den andre bønnen er i moskéen. Til vanlig arrangerer ICC én bønn, men på id bes id-bønnen i tre runder for å få plass til alle. Flere tar med barna. En seremoni varer rundt en halv time. Først holder imamen en tale, slik han også pleier å gjøre under fredagsbønnen. Talen (khotba) kan handle om hvilket som helst tema som imamen velger: godhet, hvordan behandle naboene sine, hvordan bli et bedre menneske, et tema fra Koranen, eller en hendelse som har skjedd i samfunnet nylig. Passende Koran-vers leses deretter opp. Under id-bønnen etter ramadan, velger imamen som oftest vers om id eller faste.

Alle de fem bønnene troende muslimer ber hver dag, starter med første sure i Koranen. Deretter følger et sett med bevegelser, normalt sett fire.

–Id-bønnen er litt kortere, forteller Awan. –Det er ikke fire runder med bevegelser, men to. Imidlertid er det lagt til noen ekstra bevegelser, så id-bønnen er litt ulik andre bønner, forklarer hun.

Årsaken er at id-talen regnes som en del av bønnen. Etter bønnen bærer det hjem for en lunsj. Selve hovedmåltidet inntas på kvelden med venner og familie. Det er ikke uvanlig at ungdommer drar ut senere på kvelden og spiser dessert ute sammen med jevnaldrende. Hva som serveres til middag, er helt avhengig av hvilken matkultur man kommer fra. Muslimer i Norge er fra veldig forskjellige land, så det finnes ikke én id-rett.

En gave fra Gud

–Vi faster for Gud i 29 eller 30 dager, forteller Awan. –Id er en gave vi har fått fra Gud for å feire. Vi spiser god mat, koser oss med familie, får nye klær og det gis gaver.

Det er først og fremst barna som får gaver. Med barn menes de under pubertetsalder. De har ikke religiøse plikter.

–Vi kaller gavene for idi. Idi er enten penger eller ulike gaver som på jul. Det er de eldre som gir til yngre, men det har blitt en liten tradisjon her i Norge at barn også gir små gaver til foreldrene sine. Jeg er usikker på om det gjøres i arabiske land, sier Awan. Hun forteller videre at det også er ganske vanlig at brødre gir idi til voksne søstre, men aldri motsatt.

I år har ICC og Rabita-moskéen gått sammen og delt ut id-gaver på Stovner Senter og Strømmen Senter. Tanken er at barn fra økonomisk vanskeligstilte familier også skal få gaver til id. Ellers er det mange som velger å betale almissen (zakat) i løpet av ramadan. –Zakat er en av søylene i islam. Man betaler det selv om man betaler skatt. Det er bare 2,5% av overskuddet du har og gis bare hvis du har mulighet til det, forklarer Awan. Beløpet gis fra rike til fattige. Som oftest sendes beløpet ut av Norge. –De som har mulighet til å betale zakat, donerer beløpet til moskéen. I fjor ble de innsamlede pengene sendt til Gaza.

Å bli et bedre menneske

Hva har en hel måned med faste resultert i? Føles livet annerledes nå på slutten av ramadan enn på førsten?

–Det sies at det tar 21 dager å enten tilegne seg en ny vane eller å kvitte seg med en uvane. Gjennom fasten har vi lært selvdisiplin, tålmodighet og nestekjærlighet. Vi har kommet nærmere Gud ved å ha tatt bort verdslige ting. I og med at Ramadan forskyves med ti dager hvert år, forbinder vi ikke fasten med spesielle årstider. Den er liksom fri fra det ytre i verden, sier Awan. Samtidig forteller hun at mange har opplevd ramadan ekstra tøff i år på grunn av situasjonen i Gaza og på Vestbredden.

Gleder seg til neste år

Før vi avslutter samtalen, stiller jeg spørsmålet kanskje mange ikke-muslimer lurer på, men ikke våger å spørre om: Pleier du å glede deg eller grue deg til Ramadan? Det kan jo ikke være lett å faste, og nå må det vel være deilig at det er over?

Ayusha Umme Awan svarer at mange muslimer gleder seg til ramadan. Ramadan er en av de faste høytidene i islam, og betyr mye for mange.

–Vi er glade for id og at fasten er over, men det er en “bitter-sweet” følelse siste dag i ramadan. Vi forlater en måned hvor vi har følt på felleskap, en tid som knytter oss sammen. De fleste har sterke følelser for fastemåneden og vi føler på takknemlighet. I tiden vi har fastet, visste vi at vi hadde et dekket bord å gå til etter iftar. Det er faktisk ikke alle som har det, sier hun.

Faste i andre religiøse tradisjoner

Dag Øistein Endsjø er professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han forteller at faste på ingen måte er et isolert fenomen for islam. Faste finnes i mange religioner, og den tar ulike former. Også kristendommen har hatt, og har faste. I protestantiske, lutherske Norge er kanskje siste rest fastelavnsboller og løv med fjær i ulike farger, solgt av Norske kvinners sanitetsforening. Det få kanskje tenker på, er at fastelaven markerer starten på fastetiden.

Da Norge var katolsk, fastet man i førti dager før påskefeiringen. Kjøtt ble tatt bort fra kostholdet. Fisk spiste man, mens en del kristne andre steder holdt seg til helt vegansk kosthold. Det var vanlig å ha karneval før fasten startet. Her kledde folk seg ut, voksne som barn. Med Luthers reformasjon falt mange av disse ritualene bort.

– Hvis Luther hadde fått det helt som han ville, ville det virkelig blitt kjedelig, sier Endsjø.

– Luther ville gå til ordet alene og ta bort nesten alle ritualer. Men faste er spesielt i kristendommen. Den kristne fasten er nært knyttet opp til løftet om fremtidig udødelighet. Hvis man virkelig er from i tradisjonell kristendom, trenger man knapt å spise. Jo mindre man spiser, jo mer gjenoppretter man sin udødelighet. De mest asketiske helgener spiser derfor nesten ikke, og forsaker også andre kroppslige behov, forklarer han videre.

Den katolske påskefasten

Oddvar Moi er prest i den katolske kirke. Han bekrefter at den katolske fasten er i full gang.

Den startet askeonsdag, som i år var 5. mars, og varer frem til natten til 1. påskedag. Tradisjonen går tilbake til Jesus. Han fastet i 40 dager i ørkenen før han ble testet av Djevelen. Katolikker vil følge Jesu eksempel, og som ham, renser seg og forbereder seg til Jesu død gjennom faste.

– Faste er et begrep som lett kan misforstås og som praktiseres ulikt i ulike religioner. Jødene kan ikke spise noe og ikke en gang drikke vann på sine årlige fastedag, jom kippur, og muslimene kan ikke spise på dagtid under ramadan, forteller Moi.

– For oss katolikker betyr faste aldri å ikke spise noe, men å spise mindre. Vi avstår også fra noen typer mat i fastetiden, oftest kjøtt, det kalles abstinens.

Moi forteller at fasten gjelder katolikker over hele verden, men at det er litt ulike regler fra land til land.

– I USA tror jeg at man skal avstå fra kjøtt alle fredager i fastetiden, mens i England tror jeg det er fredager hele året. I Norge kan man gjøre bot på den måten man velger om fredagene, sier han.

Siden Jesus døde på en fredag, har tradisjonen i katolisismen vært å gjøre bot hver fredag og hele fastetiden ved å ikke spise kjøtt. I 1965 ble imidlertid reglene myket opp. Etter 1965 har katolikker kunnet velge selv hvordan de vil gjøre fredagsboten og hva de ønsker å avstå fra. Noen ønsker også å gjøre spesifikke ekstra gode ting i fastetiden. Hva det er, velger de også selv. Det er imidlertid to obligatoriske fastedager: askeonsdag og langfredag. Disse dagene spiser man veldig lite og aldri kjøtt.

Da Moi selv fastet grundigere, pleide han kun å spise frokost disse dagene og avstod fra mat resten av dagen. Nå som han er over 60 år, er faste ikke lenger påkrevd. Katolikker starter å faste når de er 14 år. Det finnes som i islam unntak for syke, gravide og ammede.

Faste i hinduismen

Kathinka Frøystad er sosialantropolog og professor i moderne Sør-Asia-studier ved Universitetet i Oslo. På 80-tallet hadde hun sin første reise til India, et land hun siden har besøkt flittig. Noe av det første hun stusset over da hun kom nærmere innpå lokalbefolkningen, var kvinner som fastet.

– Jeg forstod ingenting av den fasten, forteller Frøystad. – Kvinnene sa at de fastet, men de satt der og spiste og spiste.

Senere fant hun ut at faste er et fleksibelt begrep i hinduismen, og at å faste ikke innebærer å avstå fra mat og drikke en viss tid av døgnet som i islam, men heller å avstå fra spesielle typer av mat, som i kristendommen.

– De som vil, faster. Det er ikke et påbud, men finnes i alle lag av befolkningen på tvers av politiske og økonomiske skiller. Faste er et tegn på hengivenhet til den guden man knytter seg nærmest. Hvilken gud det er, er selvvalgt, men ofte følger man familietradisjonen. Shiva, Krishna og Durga er blant de mest populære gudeskikkelsene. Gjennom faste vises forsakelse og selvkontroll. Hensikten er å blidgjøre guden man tilber og viser takknemlighet overfor, forklarer Frøystad.

Individuell og kollektiv faste

Hun forteller at faste i hinduisme både er individuell og kollektiv. Den individuelle fasten er basert på individets behov. Kanskje er det en gutt som er veldig forelsket i en jente, og trenger gudens hjelp til å få lov til å gifte seg med henne. Eller kanskje vil man takke guden sin for noe godt som har skjedd i livet, og gjør det ved å forsake noe. Maun vrat, stemmefri faste, er en slik type faste. Her bestemmer individet seg for å forsake sin stemme på bestemte tider. Ofte er det kvinner som utfører maun vrat. De kan si til sin gud: «Jeg er glad for at du hjalp meg i min sak, som takk skal jeg ikke snakke på torsdager på ett år.»

Den kollektive fasten er knyttet til festivaler. Karva chauth er en kvinnefestival. Festivalen varer i én dag. Kvinnene ikler seg brudeklær, og de avstår fra mat og drikke fra soloppgang til månen kommer til syne om kvelden. Fastens hensikt er å gi ektemannen et langt liv. Om vi ser historisk på det, så kan det ha hatt sammenheng med at unge jenter ofte ble giftet bort veldig tidlig. Å bli enke, særlig som ung kvinne, var en ulykkelig skjebne. Det var viktig for kvinnene å ha en ektemann som partner og forsørger for å ha et godt liv. Flere moderne menn synes at Karva chauth-festivalen er vel kjønnssegregerende, og mange velger derfor å faste sammen med konene ut av sympati, men også for at kvinnene skal slippe å bære alt religiøst ansvar for familien alene, forteller professoren.

Den største festivalen i nord-indisk hinduisme er imidlertid festivalen til ære for gudinnen Durga. Gudinnen har ni ulike manifestasjoner og under festivalen navarati, som betyr ni netter, feires alle av dem.

Kanda shasti er en festival som feires i månedsskiftet oktober-november, og er vanligst blant hinduer fra Sør-India og Sri Lanka. Kuddithamby Vamathevan, styreleder i Hindu Temple Murugan i Oslo, forteller at mange hinduer faster ved å avstå fra mat de seks dagene festivalen pågår.

– Noen spiser ikke på seks dager, de drikker bare et glass melk og spiser én banan i løpet av hele dagen. Andre spiser bare ett måltid, som middag. De ber til guden de har kjær, og viser på den måten at de tror på guden, forteller Vamathevan. Festivalen avsluttes med stor seremoni og et fellesmåltid i tempelet den syvende dagen.

Menyen

Tradisjonell fastemeny under festivaler er å spise ren mat. Ren mat er mat uten substanser som trekker den fastende bort fra det guddommelige. Hinduistisk matideologi følger læren om at alt i verden består av ulike substanser. Kjøtt, fisk, løk og hvitløk har substanser som sies å frembringe kraft, styrke, mot, seksuell energi og livsappetitt. Dette er egenskaper man ønsker å eliminere i fastetiden, og derfor unngås disse matvarene under fasten. God fastemat er mat som gjør den fastende åndelig reseptiv. Det er eksempelvis grønnsaker, frukt, yoghurt og frityrstekt mat. Under mange festivaler frityrstekes også brød. Mat stekt i olje anses som det reneste man kan få.

Les mer om ramadan på Religioner.no:

• Snart ramadan – jippi! 
• Hva er ramadan?
• Ramadan er i gang
• Ramadanlivet

Fremhevet bilde av Dania Droubi. 

 abstinens, faste, Hinduisme, Islam, katolisme, ramadan