Led meg Gud!
Gud har en plan for oss. Det kan vi stole på, selv om den ikke alltid er like lett for oss mennesker å tyde, mener Lill May.
Lill May Vestly er 38 år, trebarnsmor, fostermor, skribent, foredragsholder og meningsleverandør til den offentlige verdipolitiske debatten. Hun ble nylig kristen, og vi skal følge hennes første, famlende steg sammen med Gud. Hennes tanker og opplevelser på vei inn i Bibelen, kristenliv og kristenkulturen, deler hun i poesiform, kronikkform, personlige betroelser og objektive betraktninger. Helt ærlig fra en nyfødt babykristen!
Kjære Gud! Hva mener du egentlig om alt? Er det mulig å laste ned en hellig fil og konvertere den til livet mitt? Eller aller helst installere et åndelig operativsystem som behandler alle saker helt fullkomment. Et splitters nytt indre paradigme med plass til all verdens kartlegging. Fullkommen innsikt, oversikt og utsikt. Vi mennesker kikker etter meningen, vi analyserer og sammenligner og forsøker å forstå det grunnleggende systemet.
Jeg tror livet er som et sytøy på vranga, med knuter og bulker, og tråder på kryss og tvers. Et svettevarmt og krøllete kunstverk i butt barnehånd med iherdig vilje. Først i himmelen vil Gud glatte det ut og snu det, holde det opp mot lyset og la oss se motivet på retta. Det vil åpne en riktig forståelse for at også de mørke tråder som de lyse bånd, var nødvendig for verket i Mesterens mektige hånd. Imens tråkler vi i vei her nede på jorda og kikker etter ledetråder og spor av Gud. Vi lyser og leter og lytter med ørene på stilk og sansene på vidt gap.
I blant synes det som vi får øye på en av Guds gulltråder, og vi leter opprømt videre etter hele det himmelske perspektiv. Litt etter litt får troens øyne øye på konturene av Guds gylne avtrykk i hverdagen. Et levende bibelvers i rett tid, en åpenbaring, et konkret bønnesvar, profetier og klare tanker fra Den Hellige Ånd, indre prosesser mot mer Jesus-atferd i eget liv, følbart åndelig gudsnærvær, et kristent menneske som står til tjeneste på rett sted i rett tid eller situasjoner som uforklarlig legger seg til rette.
Kristen tenkning setter Gud i sentrum omringet av mennesker organisert i et gjensidig tjenerforhold til Gud og hverandre.
Gud er kjærlighet og har derfor gitt oss en stor gave; en fri vilje til å bestemme over vårt eget liv. Han har gitt oss et forvalteransvar, til tross for våre begrensninger og iboende egoisme. Han trenger seg derfor ikke på, selv om vi styrer livet mot lidelser og verden mot stadige katastrofer. Vi er gitt verdens største mulighet til frivillig å invitere Ham inn i livet vårt som suveren Herre og toppleder med fullmakt.
Gud har fullkommen IQ, grenseløs kjærlighet og oversikt over fortid, nåtid, fremtid og evighet. Han er selve visdommens opphavsmann og ønsker inderlig og veilede oss til et godt liv i Hans plan. Hvis vi velger våre egne løsninger og prioriteringer, så velger vi i praksis bort Guds plan for vårt liv. Kardinalsynden er å ville styre seg selv og selv være stolt herre i eget liv. Å erkjenne seg som kristen, men samtidig sette lit til egne løsninger, med Gud attåt og innimellom, gir hulhet og fravær av entusiasme og åndelig vekst.
I vår tid i vår del av verden er personlige følelser og velvære topprioritet og viktigste målet for livet. Den humanistiske tenkning handler om Jeg i sentrum. Kristen tenkning setter Gud i sentrum omringet av mennesker organisert i et gjensidig tjenerforhold til Gud og hverandre. Bibelsk tankegang er slik sett kollektivistisk. Hvert menneske har en unik verdi og en unik oppgave gitt av Gud, hvor de bidrar med ulikt, som lemmer på en kropp. I et slikt fellesskap har mennesket sin grunnleggende identitet i sitt gudsforhold, som er et helt annet ideal enn den vestlige egosentriske ekstremindividualismens hang til selvforherligelse og selvsentrerthet.
De kristne er annerledes fordi de har sin primære tilhørighet i et annet rike. De er medlemmer i Guds annerledesland med hellige idealer og kjærlige livslover. Det passer ikke sammen med denne verdens måte å leve på. Tilgivelse, barmhjertighet, overbærenhet, nåde og tjenerinnstilling, står i kontrast til selvhevdelse, hevn, straff, egoisme, konkurranse og uavhengighet. Med hjertet fullt av andre verdier og idealer, blir man fremmedelementer, lik innvandrere i en ny kultur. Omtrent som å flytte til Nord-Korea med den norske folkesjelen full av holdninger om demokrati og ytringsfrihet. Eller flytte leende, sambadansende strandbrasilianere opp i den norske stive kulturen i snøkledde granskogen. Motsatte livsstiler møtes og kræsjer. Man lever i én kultur, og har innsiden full av en annen. Det kan være en krevende øvelse som forutsetter en kontinuerlig våken bevissthet rundt identitet, tilhørighet, prioriteringer, livsstil, verdier, idealer og mål.
Er vi villige til å overgi roret i livet vårt til Gud, resulterer det i åndelig vekst.
I tillegg har ikke Gud engang lovet de kristne et lett liv med lottogevinst hver dag og fravær av smerte. I likhet med alle andre mennesker er også de kristne underlagt verdens livslover. Vi får ikke en gang reise på første klasse, men vi har konduktøren tilgjengelig kontinuerlig. Gud vil at de kristne skal stå oppreiste med Hans trøst og nærvær midt i hverdagen. Verden er ikke en solskinnsøy. Den er full av urettferdighet og ondskap underlagt egoistiske lover.
Umiddelbart kan det se ut som et paradoks at det finnes en god, allmektig og allvitende Gud, samtidig som det finnes ondskap i verden. Fordi Gud har gitt oss en fri vilje, må Han tillate menneskene å velge å la seg styre av det onde. Noen ganger frir Gud oss ut, men andre ganger ikke. Omverden får da se at det går an å leve med fred på innsiden selv i vanskelige livssituasjoner. Ikke sjelden tegner det et så godt bilde av Gud, at mennesker blir frelst. Et annet aspekt er at Han beskjærer den greinen som bærer frukt slik at den skal bære mer frukt. En full forståelse av lidelsens problem, vil vi likevel ikke få før vi er på den andre siden.
Vi kan stole på Gud. Alle løftene Han har gitt oss i Bibelen vil han oppfylle, dersom vi oppfyller betingelsene som utløser dem. Hvis vi fatter selve hovedpoenget, og litt etter litt tar i mot hans grenseløse kjærlighet, får vi del i det gode livet Han har lovet oss. Det utløses når vi takker Gud under alle omstendigheter, tar i mot tilgivelse, tilgir våre syndere, velsigner dem som forbanner oss. Og hvis vi velger å glede oss i Herren, og legger våre bekymringer hos han, lover han oss fred som overgår all forstand. Er vi villige til å overgi roret i livet vårt til Gud, resulterer det i åndelig vekst. Han har en større plan med vårt liv enn vi kan drømme om. Og vi har et håp som ingen andre har.
Les mer av Lill May på Religioner.no: