Uke 19. Historieuenighet
Historie er viktig. Ikke bare fordi historien utgjør vår kollektive hukommelse, men fordi begivenheter i fortiden i høyeste grad preger vår samtid.
Et godt eksempel på det er Russlands okkupasjon og anneksjon av Krimhalvøya. Krim tilhørte Russland frem til 1954, da halvøya ble overført til sovjetrepublikken Ukraina. På den tiden spilte det liten rolle ettersom både Russland og Ukraina inngikk i Sovjetunionen.
Slik er det ikke lenger, og Russlands historiske krav på halvøya, hvor mengder av russisk blod har blitt spilt mot tartarer, ottomanere, briter og franskmenn, har ført til den mest spente situasjonen i Europa etter den kalde krigen.
At russerne ønsker å rette på det de anser som historisk urettferdighet bør vi nordmenn kunne sympatisere med. Grunnlovsjubileet kan være en fin anledning til å minne om det. Da vi gikk ut av unionen med Danmark i 1814 beholdt den sørlige seniorpartneren i vårt fire hundre år lange samliv de gamle norske koloniene i Atlanterhavet.
Den fredelige løsningen på Grønlandssaken gjør det mulig for nordmenn å fordømme metodene russerne har tatt i bruk på Krim, selv om vi kan sympatisere med de historiske kravene på halvøya.
Det betød ikke at de gamle norske kravene i vest ble glemt. I 1931 okkuperte en gruppe fangstmenn deler av Øst-Grønland i kong Haakons navn. Det var et privat initiativ, slik som så mange kolonieventyr i det nittende århundre også var, og forsåvidt også slik opprøret på Krim og det østlige Ukraina gir seg ut for å være. Men det ble fulgt opp med støtte av regjeringen, og forsvarsminister Vidkun Quisling, som var villig til å sette militær makt bak de norske kravene.
Heldigvis for alle parter, ikke minst for Norges senere ry som en fredsnasjon, ble det hele løst i minnelighet gjennom Folkeforbundet. Foruten en konflikt mellom Sverige og Finland om øyen Åland var dette stort sett den eneste triumfen Folkeforbundet hadde å vise til i den perioden organisasjonen eksisterte.
Den fredelige løsningen på Grønlandssaken gjør det mulig for nordmenn å fordømme metodene russerne har tatt i bruk på Krim, selv om vi kan sympatisere med de historiske kravene på halvøya. Men russerne er ikke de eneste som nyttiggjør seg av historiske krav for å annektere omkringliggende territorier.
Dalai Lama, som besøker Norge denne uken, har gjort store innrømmelser i løpet av sin eksilperiode. Han krever ikke lenger full løsrivelse og selvstendighet fra Folkerepublikken Kina som okkuperte landet i 1950. Mange tibetanere mener han har gått for langt i sin tilnærming til Kina, og kan hende vil motstanden bli voldeligere når han en dag går bort.
Det er likevel ett punkt Dalai Lama og de vekslende lederne i Beijing ikke kan enes om. Historien. Ifølge kineserne har Tibet “alltid” vært en integrert del av Kina. Det er ikke tibetanerne enige i, av flere grunner.
Betyr det at England har et historisk krav på Norge fordi danskene styrte begge land?
Dels mener tibetanerne, og Dalai Lama, at forholdet mellom Tibet og Kina var langt mer likeverdig enn kineserne vil ha det til. Riktignok aksepterte Dalai Lama, i sin tid, Qing-dynastiets overhøyhet, men tibetanerne styrte seg i all vesentlighet selv. Videre mener tibetanerne at mens mandsjukeiseren var Tibets nominelle overhode, var Dalai Lama keiserens åndelige veileder. I virkeligheten er nok tibetanernes forståelse av lamaenes rolle i dette forholdet preget av en hel del historisk ønsketenkning.
I tillegg, peker tibetanerne på, var ikke Qing-dynastiet kinesisk. Det var mandsjurisk. Slik tibetanerne ser det var såvel Tibet som Kina del av et mandsjurisk imperium, hvor kinesernes posisjon forøvrig var langt mer ufri enn tibetanernes.
Slik var det var det også første gang Tibet ble en del av et rike som inkluderte Kina på 1200-tallet. Da var det mongolene som styrte i Kina. De hersket også over store deler av det øvrige Eurasia. Betyr det dermed at eksempelvis Russland tilhører Kina?
Leter vi etter en sammenligning i norsk historie kan man bruke Knut den mektiges, riktignok kortlevde, Nordsjøimperium som eksempel. Knut var konge over såvel Danmark som England, og vant makten også i Norge. Betyr det at England har et historisk krav på Norge fordi danskene styrte begge land?
Folkerepublikken gjør nemlig også krav på Taiwan.
Nei, ville i hvert fall tibetanerne sagt. Ideen om at Tibet er en integrert del av Kina er ny. Den vant frem i kommunistisk tid. Folkerepublikkens nasjonalistiske forgjenger, Republikken Kina, anså Tibet for historisk å ha vært en vasallstat, ikke en kinesisk provins.
Kina har imidlertid gode grunner til å tolke historien på sin helt spesielle måte. Folkerepublikken gjør nemlig også krav på Taiwan. Men det kravet har også sin historiske forankring i det mandsjuriske Qing-dynastiets tid. Aksepterer kommunistene at Tibet historisk har vært en vasallstat fremfor en integrert del av Kina, svekker det kravene om at Taiwan må integreres i Folkerepublikken.
Dalai Lamas besøk og Kinas reaksjoner er en påminnelse om hvor viktig kunnskap om fortiden er. Ikke minst fordi slike kunnskaper gjør oss bedre rustet til å stå imot når noen på grovt vis forsøker å manipulere den til sin egen fordel.
Noe å tenke på for dem som ikke ser nytten av humaniora.
Lenker: